Det var en gang...

God sommer

2009-06-19T11:06:00.002+02:00

Takk for et spennende og lærerikt år sammen med dere! Dere har virkelig vært en positiv og fin gjeng å jobbe med. God sommer og lykke til videre ut i den store verden! :-)

Eksamensforberedelser

2009-06-03T14:23:00.008+02:00

Påbyggingsgjengen skal som sagt jobbe med eksamens-forberedelser på torsdag. Vi tar en felles start der vi snakker om å trekke linjer i historien og ser på historiske forklaringsmodeller. Etterpå vil dere få jobbe litt fritt mens jeg hjelper til der det er behov. Noen vil ha behov for å øve problemstillinger, andre vil kanskje gå igjennom læreboka på jakt etter historiske hull. (Foto: Flickr.com)

Tilbakeblikk

2009-06-03T14:09:00.003+02:00

Jeg har ryddet opp litt, og i haugen for historie fant jeg noen dokumenter som ennå ikke er publisert. Her kan dere få en liten oppfriskning i omvendt kronologisk rekkefølge: Sovjets invasjon i Afghanistan (Tina og Marte), Cubakrisen (Sindre) og superrask oversikt over virkningene av 2. verdenskrig . Jeg skal hilse så mye fra Silje Student, og håper jeg får lagt ut noe av hennes stoff også.

Under bygging

2009-06-03T13:37:00.005+02:00

Forrige fredag ga Nikoline oss en innsiktsfull og ryddig innføring i den problematiske midtøstenkonflikten. Ettepå gikk seigmennene gikk ned på høykant. Jeg noterer bak øret at konkurranseinstinktet med fordel kan utnyttes i en pedagogisk sammenheng, og gjerne i kombinasjon med seigmenn.

Opprinnlig hadde jeg tenkt at vi skulle snakke om de som bygde landet, men tiden ble for knapp (les selv og noter ned hovedpunktene). I stedet så vi altså et utdrag fra Drømmen om Norge om Kunsten inn i stua. Kulturuke, fjernsynsteater og politisk kunst kan dere knytte til læreplanmålet om å:

gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller
bildekunst i en tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre
samfunnsområder
(foto: Flickr.com)

Vi bygger landet på fredag

2009-05-25T13:09:00.009+02:00

Nå har vi vært ute i den store verden, vært vitne til to supermakter som ønsket å ta knekken på hverandre og hatt en kjapp gjennomgang av europeisk integrasjon.

Nå skal vi vende tilbake til mer hjemlige trakter og se litt nærmere på norsk etterkrigshistorie. Og siden Norge er en del av verden, skal vi også se litt på Norges rolle i en større sammenheng.

Deres oppgave er å tørke av dere eksamenssvetten, brette opp ermene og gå løs på kapittel 14 i historieboka.

Dagens tekst er knyttet til følgende læreplanmål: gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945

Lykke til på eksamen!

2009-05-25T13:00:00.002+02:00

Eg ønskjer dykk lykke til på eksamen, og voner de får oppgåver der de også kan nytte kunnskap frå historietimane.

Sting - Russians

2009-05-15T12:40:00.004+02:00

Funnet fram av Fikiri (den forrige videoen er desverre blitt fjernet av eieren).

Tom Lehrer - Who's next?

2009-05-15T12:37:00.004+02:00

Etter tips fra kollega Gisle Daae Johansen

Musikk

2009-05-15T09:39:00.001+02:00

Våre siste timer

2009-05-14T22:13:00.005+02:00

Ikke skjønner jeg hvor det blir av denne tiden. Noen sier at den kommer, men timeglasset vårt er definitivt i ferd med å renne ut. Jeg er derfor nødt til å endre på morgendagens plan. Det er visst ikke meninga at vi skal se nærmere på oppløsninga av Sovjetunionen, og for eksempel gå litt nærmere inn på den lille enklaven Kaliningrad.

Vi må nemlig se litt nærmere på vår egen historie, og det ser ut til at det brygger opp til EF-strid...

(Foto: Flickr.com)

Integrasjon i Europa

2009-05-14T20:45:00.009+02:00

1971. PRØVEOPPSTILLING av Rolf Groven
Tilstede i det framtidige bryllupet i Brussel: Willy Brandt (D), Per Borten (N), Trygve Bratteli (N), Georges Pompidou (F), Edward Heath (GB), Hilmar Baunsgaard (DK) og en representant fra den fattige del av verden. Utstilt i Unge Kunstneres Samfund (UKS), Oslo. Refusert på Høstutstillingen 1971 Tilhører kunstneren

Flere bilder

Drømmen om Germania

2009-05-13T14:46:00.003+02:00

Kjenner du mytene om Germania? Hvem var urgermaneren? Var han en kraft-barbar eller en edel kjemper? Hva har Brødrene Grimm og Richard Wagner med Germania å gjøre? Hva skrev Bjørnstjerne om den pangermanske stammefølelsen? Og hvorfor var Knut Hamsun så tiltrukket av det germanske og nasjonalsosialismen? Les om Jakten på Germania...

Gammel nazist innhentes av fortiden

2009-05-13T14:25:00.004+02:00

Så skal "Ivan den grusomme" endelig stilles til ansvar for sine handlinger. Han står tiltalt for medvirkning til drap på 29 000 jøder. Den tidligere nazivakten har levd i skjul i USA, og utleveres nå til Tyskland

(Foto: Mark Duncan/Scanpix/AP)

Bilder fra Vietnamkrigen

2009-05-12T18:42:00.002+02:00

Passers-by stop to watch as flames envelope a young Buddhist monk, Saigon, October 5th, 1963. (read more)
På http://vietnampix.com finner man sterke bilder relatert til krigen i Vietnam (1959-1975) Hver av bildene forteller en egen liten historie, med tilhørende tekst.

Back in the USSR

2009-05-11T11:45:00.002+02:00

Hør historien bak sangen

Hva er et godt menneske

2009-05-08T10:24:00.003+02:00

og kan mennesker endre seg, og gjøre gode handlinger? Dette er budskapet i Das Leben der Anderen. Hør introduksjonen til "Sonate for et godt menneske" av Gabriel Yarded. Kanskje noen av dere har musikken og kan ta den med på mandag?

Ikke no' stas

2009-05-08T09:19:00.003+02:00

med Stasi. Overvåkningen i DDR var allestedsnærværende, og ble regnet som en av de mest effektive i hele verden. Tysklands forbundskansler Angela Merkel ble forsøkt vervet av Stasi da hun var student. Foreldrene hennes hadde forberedt henne på det, og rådet henne til å at hun var den typen som snakket for mye og ikke klarte å holde tett. Det likte Stasi dårlig, og unge Merkel slapp unna. Det hører med til historien at hun heller ikke jobben som vitenskapelig assistent. Les kortversjon av historien om Stasi , og de som ønsker det kan jo se nærmere på den kritikerroste dokumetarromanen Stasiland. (Foto: flickr.com)

Historieløyse er farleg

2009-05-06T12:34:00.004+02:00

Foto: PETER LEIBING/AP, se resten av bildeserien på Aftenpostens nettside.

Eg trudde knapt det eg las, men i det gamle Øst-Tyskland (DDR) svarer 80 % av elevane at dei veit lite eller ikkje noko om DDR. Slik kan det gå viss ein ikkje tek eit oppgjer med historien (og der speler lærarane ein viktig rolle).

Vil du vite meir om jarnteppet, og Berlinmuren? Les i historieboka, og kikk gjerne litt nærare på artikkelen Det begynte med vannkanoner...

Og så ein aldri så liten digresjon: kva heiter det eigentleg når alt låser seg til eksamen: jarnteppe/jernteppe eller hjerneteppe?

Framtidsplaner

2009-05-06T11:29:00.003+02:00

Etter flaggheisinga på fredag, blir det løpende presentasjoner av tema fra den kalde krigen. Jeg foreslår følgende rekkefølge, og vil gjerne ha en konferansier som sørger for at gjennomføringen går som smurt (meld din interesse til meg, og hører jeg ikke noe, velger jeg ut en kandidat).

Dagen avsluttes med filmen De andres liv som handler om Stasis overvåknings- og undertrykkelsesamfunn i DDR. Filmen er litt lang (137 min). Det betyr at det muligens er fornuftig å flytte et par framføringer til over helga.

Mandag 11. mai er vi nemlig så heldige å ha 3 historie, det vil si at vi låner mattetimen til Torill. Mattetimen får dere igjen mandag 18. mai, så da får dere bare 1 historietime.

Fredag 8. mai

2009-05-06T10:30:00.005+02:00

går flagget til topps! Og har dere ikke egen flaggstang, så snakk med naboen, vaktmesteren i borettslaget eller hvem det skulle være. I undervisningssammenheng er vi som kjent "ferdig" med de store krigene, og jobber med klimaet etter 2. verdenskrig. Jeg vil likevel tipse dere om Nordiki - norske digitale kilder 1940 -45, her finner dere veldig mye spennende stoff om blant annet okkupasjon, motstand, propaganda og hverdagsliv.
(Foto: Flickr.com)

Tankevekkende

2009-05-04T14:26:00.003+02:00

En elev fra Sauda vgs har skrevet et blogginnlegg om bruk av pc i skolen. Her er det mye å tenke over, både for elever og lærere. Skriv gjerne noen ord i kommentarfeltet hvis du har noen tanker om digital historieundervisning (foto: Flickr.com).

Cubakrisen

2009-05-03T22:32:00.004+02:00

Jeg har tittet litt rundt, og det finnes mange bra elevarbeider knyttet til kald krig. Her finner dere en kort og informativ bildehistorie om cubakrisen . Fortelleren snakker litt fort, så dere må følge med i svingene. (Foto: Flickr.com)

Metaforen som formet en hel generasjon

2009-05-03T21:26:00.005+02:00

Har du spilt domino før? Og kan du ikke reglene, kan du likevel sette brikkene opp etter hverandre, du kan lage vakre mønstre og kanskje se hvor tett du greier å sette dem. Av og til hender det at du skumper borti en ved et uhell, andre ganger blir du kanskje ferdig før du selv kan sette i gang den første brikken... Her kan du lese om koblingen mellom dominoteorien og kald krig. (Foto:Flickr.com)

Remember "Duck and cover"

2009-04-30T12:02:00.010+02:00

- den gang en søt liten skilpadde kunne skremme vannet av en hel generasjon. Og sjekk gjerne denne parodien (dere finner flere varianter hvis dere søker på youtube)

Hutte meg tu

2009-04-29T20:47:00.002+02:00

Vi starter med en gjennomgang av den kalde krigen. Deretter skal dere få trening i å jobbe fra tema til problemstilling.

Opprøret i Ungarn 1956

2009-04-29T12:13:00.009+02:00

Foto: Janos Csak/NRK

Nikita Khrusjtsjov overtok som partileder i Sovjetunionen etter Stalins død i 1953. Khrusjtsjov fordømte Satlins maktmisbruk, mange politiske fanger ble sluppet fri, og kulturen fikk større spillerom. Dette gå folk bak jernteppet tro på friere tider, og i flere land brøt det ut uro og oppstand mot det sovjetiske styret. Størst ble opprøret i Ungarn, der studentdemonstrasjoner utviklet seg til gatekamper mot sovjetiske stridsvogner. Rundt 3000 mennesker mistet livet i kampene. Om lag 200 000 ungarere greide imidlertid å komme seg over grensa, og ca. 1200 av dem kom til Norge.

Krigsmotstand og hippieopprør

2009-04-29T11:15:00.008+02:00

På sitt beste kan et fotografi avslutte en krig

2009-04-29T11:00:00.004+02:00

heter billedserien til Dagbladet. Bildet av den ni år gamle jenta som flykter fra amerikanernes napalmbombing i Vietnam. Bildet vekket mennesker verden over, og førte til motstand mot Vietnamkrigen.

Følg med på fredag

2009-04-29T10:13:00.003+02:00

Fredag 1. mai og fredag 8. mai har dere mulighet til å bytte ut varme vårkvelder med sofakroken hjemme. Nå går nemlig de to siste programmene i en amerikansk dokumentarserie om 2. verdenskrig. Jeg er jo et litt forhistorisk vesen som knapt har fått med seg at det er noe som heter telekringkasting, men det er altså mulig å lære mye av dette mediet (hvis man trykker på knappen til rett tid).

Kald krig

2009-04-28T19:53:00.003+02:00

For oss som ikke helt husker den "den kalde krigen", finnes det heldigvis ivrige sjeler som legger ut gode kilder. Her finner du en stikkordsoversikt over drivkrefter, begivenheter og virkinger. Enjoy!

Oppsummering av WWII

2009-04-24T15:39:00.006+02:00

Jeg fant ei illustrert oppsummering av andre verdenskrig som var ganske så lettlest. Kan være greit å friske opp før den kalde krigen. Er den lærerik? Tja. Ta en titt.

En kilde til kunnskap og opplevelser

2009-03-25T09:19:00.004+01:00

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: gode gamle NRK! På NRK Gull historie finnes det et vell av spennende kilder. Vi rekker ikke å ta opp alt dette, men last aktuelle programmer inn på iPOden deres, lytt på bussen, mens dere går tur eller kryp sammen i sofakroken. Her kan dere lytte til Julius Patiel og jødeforfølgelsene i Trondheim, høre om motstandskamp og sabotasjeaksjoner , oppleve 9.april 1940 på radio, høre Vidkun Quislings proklamasjon til det norske folk og mye, mye mer.

Propaganda gjennom tidene

2009-03-24T21:21:00.003+01:00

All ære til dere for vel gjennomført prosjekt! Flott at det ble så fin bredde i presentasjonene. Jeg håper dere legger ut presentasjonene deres på bloggen etter hvert. Flere har funnet fram til Mediesenterets side om propaganda, her er det mye bra stoff og gode lenker videre.

Og ukas utvalgte

2009-03-06T11:24:00.007+01:00

film er Charlie Chaplins Modern Times (1936), og er en kommentar til den økonomiske krisa på 1930-tallet. Krøll beina godt oppunder deg i sofakroken, og snurr film i helga :-)

Some animals are more equal than others

2009-02-19T23:10:00.009+01:00

Her kan du se filmatiseringen av Animal Farm George Orwells berømte roman fra 1945 . Filmen åpner for mange gode diskusjoner omkring tema som makt og maktmisbruk, totalitære regimer, demokratiutvikling (eller mangel på sådan) og situasjonen i dag. Vi var også innom situasjonen i Europas eneste buddistiske stat, den russiske republikken Kalmykia. Historien om Hans Kirsan Andersen (som dikatoren kalles på folkemunne) er nettopp blitt sammenliknet med utviklingen i Animal Farm

Noen gode råd

2009-02-18T17:35:00.004+01:00

Det er engang dessverre slik at vi ikke rekker å gå grundig igjennom alt fagstoffet i historietimene. Når det gjelder 1. verdenskrig, vil jeg altså at dere skal kunne litt om årsakene til krigen, men jeg er enda mer opptatt av hvilke følger krigen fikk. Hvorfor blir 1. verdenskrig omtalt som et avgjørende veiskille i verdenshistorien? Sjekk gjerne at du husker og forstår denne superkorte oppsummeringen fra 1. verdenskrig.

En påstand: Uten første verdenskrig ville det ikke blitt noen russisk revolusjon, ingen Stalin, ingen Hitler, ingen andre verdenskrig.

Skriv gjerne ned noen punkter der du diskuterer denne påstanden (kommentarfeltet står til disposisjon). Det er gjennom slike øvelser lærer du deg å stille spørsmål til historiens gang, og du lærer deg å drøfte årsak-virkningsforhold.

Er det sant at fuglene ikke synger i Verdun?

2009-02-13T10:41:00.005+01:00

" Dere er ungdom av stål!" hadde læreren -stolt- sagt før han sendte Paul og kameratene hans ut av gymnaset. De går fra skolebenken til slagmarken. Et år senere var de gamle mennesker...

I romanen Intet nytt fra Vestfronten skildrer Erich Maria Remarques krigens grusomheter gjennom unggutten Paul og kameratene hans. Intet nytt fra Vestfronten brøt radikalt med tidligere helteskildringer fra krigen. Romanen ble filmet i 1930. Gobbels organiserte opptøyer med stinkbomber og fyrop under premieren i Berlin. I Tyskland ble Intet nytt fra Vestfronten oppfattet som en besudling av krigsveteranene, og i 1933 ble forbudt og brent. I 1938 ble forfatteren fratatt sitt tyske stasborgerskap. Han kom aldri mer tilbake.

Intet nytt fra Vestfronten kom ut på 49 språk, og solgte 15 - 18 millioner eksemplarer. Om fuglene synger? Det får du høre her (og et kort tekstsammendrag av radioprogrammet finner du her).

De høye herrer har talt

2009-02-13T10:06:00.008+01:00

Som jeg har fortalt dere, ville jeg drøfte imperialismebesvarelsene deres med et par historikere på NTNU /PLU. Vi var svært samstemte i våre vurderinger av styrker og svakheter i de enkelte besvarelsene. Jeg har lyst til å bruke litt tid på å gi hver enkelt en tilbakemelding slik at retningen for videre arbeid blir klar. På Cappelens nettsted fant jeg en konkretisering av faglige kriterier ved evaluering i historie . Fra neste uke overtar Silje Student undervisningen. Jeg foreslår at vi tar fagsamtaler mens dere jobber med oppgaver på mandag.

Jeg tar ikke inn besvarelser etter fristens utløp med mindre dere av særskilte grunner har fått avtalt noe annet. Det er derfor et stort poeng å levere besvaresler og annet arbeid i tide. Skrivearbeid gir god trening i å formulere den kunnskapen man sitter inne med, og man finner ut hva man eventuelt ikke har helt oversikt over (og som man derfor må sette seg bedre inn i).

(Foto: Flickr.com - denne gang bare fordi bildet var så vakkert og dermed kunne bidra til godt humør og gode tanker :-)

Et lite tilbakeblikk

2009-02-11T22:20:00.003+01:00

En liten oversikt over Stian og Ullas forlovelse og oppbrudd(foto: Flickr)

Hørte dere var i gode hender

2009-02-11T21:31:00.005+01:00

på mandag. Gisle skrøt av dere, og så vidt jeg forstår har dere nå skaffet dere oversikt over 1.verdenskrig. Jeg har ramset opp noen hovedpunkter på en PowerPoint (bare tekst på tekst, ingen illustrasjoner). Ta en liten kikk og sjekk om dette stoffet er kjent (alternativt henviser jeg til Reidun Wilhelmsens historieside for mer litt grundigere oversikt). Husk! Dere vet aldri når jeg ber dere ta opp penn og papir...

Demokratiseringen av Norge

2009-02-06T21:34:00.010+01:00

Tidsplanen vår tilsier at vi ikke kan bruke lenger tid på perioden 1814 - 1905 i norsk historie. Dette er noen svært sentrale år, og jeg anbefaler dere derfor følgende to klipp: Det dramatiske året 1814 en tv-serie basert på Karsten Alnæs' verk Historien om Norge.

Året er 1905 er et radioprogram som dere gjerne kan laste ned og høre på bussen eller hvor som helst. Merk dere hvordan historiker Knut Kjelstadli skiller mellom utløsende årsaker, og mer bakenforliggende årsaker/forutsetninger for unionsoppløsningen i 1905. Det er ikke så dumt om dere tar fram penn og papir og noterer dere akkurat dette (eller enda bedre: forsøker å formulere noen ord i kommentarfeltet under). Disse hovedpunktene nevner han i løpet av de tre første minuttene i foredraget.

Det satt langt inne

2009-02-06T21:19:00.003+01:00

Her hadde jeg reist fra andre siden av byen med en litt pjuskete fireåring, forberedt undervisning og forbrukt CO2 - til ingen nytte. Som dere vet, mener jeg egentlig at dere skulle hatt ti timer histoire i uka, og jeg vil i hvert fall ikke miste de få timene vi har. Men jeg innså at dere hadde mange andre tanker oppi hodene deres i dag, og at det kanskje ikke var helt rimelig at dere var den eneste klassen som hadde undervisning en time før "stengetid". Vel, litt slukøret ruslet vi tilbake. Noe godt kom det likevel ut av vårt korte møte: kommentarene om at dere savnet bloggen (og så syntes jo Alfred det var litt stas å hilse på så store ungdommer :-)

Jeg håper alle etter hvert har funnet ut hva dere vil til høsten, og ønsker dere lykke til med valgene deres!

Samefolkets dag!

2009-02-05T22:29:00.004+01:00

I dag er det samefolkets dag! Dagen som markerer samenes første landsmøte, 6. februar 1917. Møtet fant sted i Trondheim, og markerer den første gangen nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger. Det var den samiske aktivisten Elsa Laula Renberg som (sammen med det selvstiftede «Brurskanken Samiske Kvindeförening») sto bak ideen og realiserte den. Møtet samlet over 100 deltakere og hun holdt selv åpningstalen. Selve nasjonaldagen ble vedtatt i 1992, og feiret for første gang i 1993, samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok.

Ønsker du litt oversikt

2009-01-29T12:47:00.003+01:00

På Jevnaker videregående skole er det en entusiastisk lærer som har lagt ut historiestoff på en oversiktlig og fin måte. Her kan du for eksempel gå inn og få et kjapt overblikk over parlamentarismen. Dessuten er et mange gode tips om norskfaget, skriving av særemne m.m.

Ukas lille søk

2009-01-27T22:46:00.004+01:00

Ukas lille søk-oppgave er knyttet til følgende læreplanmål: eleven skal kunne gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen. I denne omgang skal vi konsentrere oss om perioden 1814 - 1905. Dere skal få en valgfri oppgave denne gang, og kan velge mellom tre oppgaver. Den første oppgaven krever ikke at dere forholder dere til flere kilder. De to siste oppgavene krever mer jobbing (så er det sagt):

1.Hvem fikk stemmerett i Norge i 1814? Hvordan ble stemmeretten gradvis utvidet?

2. Hvilken betydning fikk bøndene for innføring av parlamentarismen i Norge?

3. Tema: Demokratisutvikling i Norge 1814 - 1905.
Lag en problemstilling eller utled et premiss (se Elis kommentar under forrige innlegg). Gå så ut i verden og søk informasjon.

Ved å gi dere flere alternativ, regner jeg med at det blir flere som legger inn svar på uka lille søk. Jeg håper også at det blir mer motivertende når dere ikke nødvendigvis svarer på det samme som den foran dere på lista. Lykke til!

Problemorientert

2009-01-27T22:39:00.002+01:00

Jeg har tatt en liten kikk på besvarelsene deres, og ser at flere av dere sliter med å lage en god problemstilling. Da jeg søkte "formulere problemstilling" på nettet, fant jeg noen desperate innlegg fra elever som var kommet opp i eksamen: "Hjelp! Jeg har kommet opp i 1. verdenskrig og trenger en problemstilling." Mitt håp er at ingen av dere havner i et slikt uføre, og det betyr at vi må jobbe litt med saken.

En måte å jobbe på, er at vi "spikrer" en problemstilling for hver time. Når temaet er "Demokratiseringen av Norge", kan vi for eksempel lage en problemstilling der vi spør: Førte parlamentarismen til at Norge ble mer demokratisk?

Kildebruk - igjen

2009-01-26T09:31:00.005+01:00

På Nasjonal digital læringsarena finner dere mange gode råd om kildebruk. Ta en titt innom sidene, her er det mye å hente både i historie,norsk og andre fag.

Minner om at

2009-01-25T22:51:00.013+01:00

frist for innlevering av oppgaven er på mandag kl. 12.00. De første oppgavene begynner å tikke inn på Fronter, og det ser lovende ut!

Og på mandag har vi gleden av å møte historiestudent og same Johan Aslak Hætta.

Det var en sterk opplevelse

2009-01-25T21:44:00.005+01:00

å møte helga med. Nå forstår jeg det, tenkte jeg. Nå forstår jeg følelsen av urett, avmakt og sinne som utløste Kautekeino-opprøret. Denne dramatiske hendelsen har vært gjenstand for ulik fortolkning opp gjennom tidene. Jeg anbefaler dere å lese Roald E. Kristiansens foredrag om Kautekeino-opprøret. Han viser hvordan det ligger et helt sett av saksforhold bak opprøret, og deler inn i sosiale, rettslige og religiøse. Opp gjennom historien er det mange, både historikere og andre, som har forsøkt å forklare bakgrunnen for opprøret. Årsaksforklaringene legger vekt på henholdsvis personalistiske, medisinske, religiøse og sosiale forklaringer. Ta en liten kikk på dette (legg merke til årstallene), her får et utmerket eksempel på læreplanmålet vårt: å utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling.

Vurdering igjen

2009-01-23T12:48:00.007+01:00

I elevsamtalene i går oppdaget jeg at ikke alle fått med seg at innlegget "terningkast tre..." handler om vurdering. Dere må tilgi meg, men jeg synes det er litt artig å leke med ordene, og da blir ikke alt like tydelig bestandig. Noen av dere ga uttrykk for at dere synes jeg var i strengeste i laget vurderingene mine. Jeg er selvfølgelig opptatt av å hjelpe dere til en best mulig karakter, samtidig som denne karakteren skal speile deres faktiske historieforståelse og kunnskapsnivå.

Jeg har derfor tatt kontakt med lærerutdanninga (PLU) ved NTNU for å undersøke hvordan de anvender taksonomien i historiefaget. De var meget positive til henvendelsen, og kunne fortelle at direktoratet jobber med konkrete kriterier i det enkelte fag. PLU er løpende opptatt av vurderingspraksisen i norsk skole, og vi er så heldige å få besøk fra dem i løpet av våren :-)

Oppdrettselg

2009-01-23T11:24:00.002+01:00

- og andre historiske digresjoner. Det nærmer seg helg, og jeg tillater meg å komme med en liten digresjon om kildegranskning, stortingsdebatter og elg

Sápmí - en nasjon blir til

2009-01-23T10:05:00.009+01:00

Det er godt dere er moderne mennesker kjennetegnet av endringskompetanse. Det går litt fort i "svingan" for tiden. Fredag 23. og mandag 26. januar er det altså samisk historie som står på timeplanen. Tromsø Museum har laget en flott nettside om samisk kultur og historie. Her finner dere også en egen nettustilling som dere kan besøke. Jeg minner om at den samiske historie kan knyttes til følgende læreplanmål:

eleven skal kunne gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk,
nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen
konsekvenser av denne politikken

Noen tips

2009-01-22T13:47:00.001+01:00

Det er store tema enkelte av dere har grepet fatt, og noen kan kanskje føle at det er litt vanskelig å finne fram til de gode kildene på den store verdensveven. Jeg vil derfor forsøke å legge ut noen relevante lenker når jeg snubler over dem. Kanskje ønsker noen en kjapp kolonialismerepetisjon , med etterfølgende tips om lenker (bl.a. om forholdene i Kongo)?

På fagdagen i går diskuterte Stine, Eli og jeg ondskapens problem. Hvordan kan mennesker begå så grusomme handlinger? Hvordan kunne europeerne fare så hardhendt fram som enkelte gjorde i Afrika og andre steder? Hvordan var Holocoust mulig? Og hva med alle overgrep og folkemord som begås i dag? I følge sosialpsykolog Harald Welzer finnes det svært få gode mennesker...

Ulike perspektiver på imperialisme

2009-01-22T11:47:00.003+01:00

Når dere nå skal ut å søke på nettet, vil dere finne ulike syn på imperialisme og kolonialisme. Mange av treffene dere finner vil være knyttet til ulike sosialistiske grupperinger, dette fordi Lenins tese om imperialisme står sentralt i sosialistisk ideologi. En del av disse artiklene og skriftene vil derfor være klart politisk farget.

Fra forskningshold vil man i nyere tid finne historikere som forsøker å nyansere bildet av imperialismen. Imperialisme førte ikke bare med seg nød og elendighet, men kunne også føre til utvikling i enkelte områder. Heller ikke innefor nyere forskning underslår man kolonialiseringens negative konsekvenser, og i land som for eksempel Kongo, er det ikke mulig å hevde at europeernes framferd førte til noe positivt.

Fagdag imperialisme

2009-01-21T22:57:00.008+01:00

På fagdagen skal dere skrive en besvarelse ut fra en av følgende oppgaver:

Presenter sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk
område, sett fra ulike perspektiver

eller:

presenter en historisk person og drøft hvordan samtidige ideer og
samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og
handlinger

Oppgaven skal være fra 2-4 maskinskrevne sider. Skriftstørrelse 12, 1 1/2 linjeavstand. Oppgi kilder (se innlegg om kilder og kildekritikk fra 10. oktober i fjor). Besvarelsen skal leveres på Fronter innen mandag 26. januar kl. 14.00 (da stenges innleveringsmappa). Ta kontakt hvis dere har spørsmål. Lykke til!

Mørkets hjerte

2009-01-21T20:57:00.003+01:00

av Josephs Conrad (1857-1924) er regnet som et av hovedverkene innenfor modernistisk litteratur. Romanen beskriver en reise oppover Kongo-elva, og er samtidig en reise i menneskets ondskap. Mørkets hjerte (Heart of Darkness) var hovedinspirasjon for Francis Ford Coppolas film Apokalypse nå (1979).

Et poetisk forsvar

2009-01-18T23:32:00.004+01:00

for imperialismen skrev Rudyard Kipling med The White Man's Burden.

Ukas lille søk

2009-01-18T15:13:00.004+01:00

1. Hva var de viktigste forutsetningene forutsetningene for imperialismen?
2. Hvordan var det mulig for europeerne å dele det afrikanske kontinentet mellom seg?

Fagdagen på torsdag skal som kjent handle om imperialismen i Afrika og er knyttet til følgende læreplanmål:

eleven skal kunne presentere sentrale trekk ved kolonialismen og
situasjonen i et ikke-europeisk område, sett fra ulike perspektiver

Bli med på ekspedisjon

2009-01-18T14:23:00.006+01:00

2009 er som sagt kulturminneår, dessuten er det Hamsun-år (den karen kan vi komme tilbake til i forbindelse med landsvikeroppgjøret), og altså Darwin-år. Det er 200 år siden Charles Darwin ble født, og 150 år siden han publiserte evolusjonsteorien On the Origin of Species. Darwin viste at de biologiske artene på jorda hadde utviklet seg gjennom naturlig utvalg. I kampen for tilværelsen var det de mest livskraftige individene som overlevde, og som førte arveanleggene videre.

Den britiske filosofen Herbert Spencer er mannen bak uttrykket the survival of the fittest. Spencer overførte evolusjonsteorien til å gjelde samfunnslivet. Det var de sterkeste, mest livskraftige som ville overlevde. Slik kunne man også betrakte forholdet mellom stater og raser. Noen biologer hevdet at den hvite "rasen" var overlegen de andre rasene, og viste blant annet til europeernes teknologiske fortrinn.

Kolonistene som vi skal stifte litt nærmere bekjentskap med, trodde de tilhørte en "høyere" rase. Av det trakk de den slutningen at de hadde rett til å drive erobring, undertrykkelse og formynderstyre.

Og ekspedisjonen? Ja, den går i Darwins fotspor...

Bra jobba!

2009-01-18T13:49:00.006+01:00

Jeg vil takke Peder for en inspirerende og lærerik undervisningsøkt på fredag! Etter vårt lille debattmøte, tror jeg alle i klassen er i stand til å skille de ulike ideologiene fra hverandre.

Tidene endrer seg, og jeg ser at dere har en helt annen referanseramme enn min generasjon hadde. Dengang var fortsatt kald krig. I tredje klasse var vi på klassetur til Berlin, og ble slått av kontrastene mellom øst og vest. Noen av oss var politisk aktive. Vi gikk i demonstrasjonstog mot atomvåpen og søkte nye veier. Verden trengte en løsning på miljøproblemer, fattigdom og krig. Kanskje anarkismen var en vei å gå ? Jeg trodde på det gode i menneskene, en ikkevoldelig revolusjon og lokale produksjonsfellesskap. Diskusjonene var mange og ivrige, blant annet med historielæreren min, Asle Sveen (lærebokforfatteren). Han kunne bekjenne at han også hadde hatt sansen for anarkisme i ungdommen, men han innså at menneskene trengte mer styring. Med tiden var jeg tilbøyelig til å gi ham rett i det...

Stalin hadde noen planer

2009-01-15T21:46:00.004+01:00

nærmere bestemt noen femårsplaner, og så greier ikke jeg å holde planen etter en uke engang. Det hører det med til historien at Stalin ikke skydde noen midler for å få planene sine gjennomført...
Her følger en revidert plan for januar

Vis at du følger med

2009-01-15T09:31:00.002+01:00

Bloggen er vårt felles møtested, og jeg vil gjerne se at dere er her. Nederst i høyremargen kan dere melde dere som følgere av bloggen. Hvis dere melder dere på her, kan jeg se hvem som er innom.

Terningkast tre

2009-01-14T22:40:00.008+01:00

eller fire. Kanskje ville det være på sin plass med en liten femmer? Har noen gang opplevd at terningen ligger og vipper? Det kan hende den støtter seg litt til et stolbein eller noe. Da håper du kanskje at de andre snur seg et ørelite sekund så du kan vippe den ned på den rette siden.

Jeg gjør selvfølgelig mitt ytterste for at alle skal få en streng, god og rettferdig vurdering. Da ser jeg tilbake på notater som jeg har gjort i timene og karakterer som jeg har gitt på arbeid underveis. Som lærer er det min oppgave å legge til rette for gode vurderingssituasjoner. Samtidig er hver enkelt av dere ansvarlig for å vise hva dere sitter inne med av kunnskap og ferdigheter (Se tidligere lenke om vurdering).

Spørsmålet jeg stiller meg er selvfølgelig om jeg har lagt det godt nok til rette for hver enkelt av dere. Jeg er redd for at svaret på dette spørsmålet er nei. Det meste av undervisningen vår foregår i klassefellesskapet. Jeg synes vi har mange gode og lærerike diskusjoner, men jeg vet at mange elever kvier seg for å delta i den felles klassesamtalen. Da jeg hadde elevsamtaler med dere i høst, lovet jeg at skulle variere undervisningen i større grad. Jeg har ikke glemt noe av det jeg sa, men er redd for at jeg ikke har greid å innfri alle mine lovnader. Trøsten får være at vi har et langt semester foran oss nå, og da har vi anledning til å rette opp i litt av dette.

Hva gjør vi med terninger som står på vippen?

Det skal jeg fortelle mer om i morgen. (Foto: Flickr.com)

Bli med meg til eventyrland

2009-01-14T11:52:00.004+01:00

Fredagstimen i historie skal bli ekstra fet.

Jeg, Peder, skal få kjøre et fantastisk opplegg. Det vil bli latterbrøl, seiersdans og bitre tårer. Hvilken av delene du får oppleve kan komme til å være avhengig av hvor godt forberedt du er.

Derfor oppfordrer jeg alle til å gjøre ukas lille søk og å ha lest om ideologier side 184-200 i læreboka.

Vi snakkes!

Ukas lille søk

2009-01-13T22:21:00.006+01:00

Forklar med egne ord hva som ligger i ideologiene kommunisme, liberalisme og konservatisme.

Nå har jeg lest igjennom de tre første svarene, og det ser greit ut. Jeg gir dere øvrige noen valgfrie tilleggsutfordringer (det er ikke heller forbudt å svare for dem som allerede har lagt inn svaret sitt):

Hvorfor fikk idelogiene så stort gjennomslag på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet?
Ta med noen ord om de ulike ideologienes grunnleggere.

Oppgaven er knyttet til følgende læreplanmål:

Eleven skal kunne vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske
bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

Skal du forstå verden

2009-01-10T21:49:00.004+01:00

og skal du forstå historien, må du kjenne til ideologienes betydning gjennom det 19. og 20. århundre. Tenk etter: hvilke ideologier har hatt størst påvirkning til hvilke tider og hvor? Hvordan ser bildet ut i dag?

Jeg har en plan

2009-01-09T13:29:00.002+01:00

Planer skal man ha, selv om de ikke nødvendigvis følges til punkt og prikke...
Følg med på den rykende ferske januarplanen vår!

Hvem kan tette hullene?

2009-01-08T22:25:00.004+01:00

Tidslinja, vårt felles lille barn, er blitt forsømt i den senere tid. Er det noen som kan påta seg å tette noen av hullene? Fra 1710 til 1800 er det ingen lenker, og så trenger vi noen som kan legge inn lenker fra 1860-70 og framover. Kanskje er det enkelte som kunne pynte seg med en liten stjerne før karakterene settes mandag?
(Foto: Flickr.com)

Det historiske innholdet i nasjonalsanger

2009-01-08T20:58:00.014+01:00

Bildet er hentet fra Wikipedia og illusterer den skandinaviske visjonen omkring 1850. Slik gikk det som kjent ikke. ..

I dag står vi der, høytidsstemte med foldede hendene og en tåre i øyekroken. Vi synger om Olav som malte sitt kors med blod, om Tordenskiold, tre brødre, fedre som har kjempet og mødre som har grett. Kan hende husker du ikke hvorfor Sverre talte Roma midt i mot, og hva som egentlig skjedde på Fredrikshald. Likevel, nærmest instinktivt skjønner du at det er viktig. Hadde det ikke vært viktig, hadde det ikke stått i nasjonalsangen.

På fredag skal vi se og høre nærmere på de nordiske nasjonalsangene: Finland: Vårt land, Danmark: Der er et yndigt land, Sverige: Sång till Norden, Island: Ó, guð, vors lands og Norge: Ja, vi elsker. I oppgavene dere har fått utdelt (frimodig lånt fra Tidslinjer 2, Aschehougs historiebok for videregående skole), skal dere altså finne ut hvilken historisk situasjon (union/krig/styreform) landene var i da nasjonalsangen ble skrevet. Dere skal finne ut hvilke historiske forhold som blir tatt opp i tekstutdragene, og eventuelle ønsker for framtida. I tillegg er det en oppgave som er spesielt knyttet til Sång till Norden og en oppgave knyttet til Ja, vi elsker. Vi deler dere inn i grupper, og så velger hve gruppe en nasjonalsang.

I tillegg var det noen spennende oppgaver knyttet til de spesielle forholdene rundt den tyske nasjonalsangen og den russiske nasjonalsangen. (Dere står selvfølgelig fritt til å velge andre versjoner av nasjonalsangene enn de jeg har lenket opp til her). Jeg snublet forøvrig over en hjemmeside til en mann med spesiell forkjærlighet for nasjonalsanger.

Oppgaven er knyttet til følgende læreplanmål :

Eleven skal gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for
nåtiden

Godt nytt kulturminneår!

2008-12-30T22:02:00.003+01:00

Jeg takker for mange hyggelige og lærerrike timer sammen med dere i høst! Det hadde vært artig om dere kunne skrive noen ord her på bloggen om hva dere tror ettertiden vil skrive om 2008. Hvilke hendelser er det som vil bli trukket fram nasjonalt og internasjonalt? Dere kan også trekke fram spesielle lokale og regionale hendelser som kanskje vil stå i framtidige bind av Trøndelags historie.

2009 er utpekt som kulturminneår. Kjenner dere til andre saker som skal få spesiell oppmerksomhet i 2009? 2007/2008 var polaråret, da ble polarforskninga viet ekstra oppmerksomhet (så får vi håpe dette kommer isbjørnene og våre andre venner i nord til nytte).

En liten oppsummering

2008-12-30T17:58:00.010+01:00

Det sømmer seg med en liten oppsummering av de siste ukers arbeid før juleferien: Vi har som kjent arbeidet med den industrielle revolusjon. Da så vi blant annet på hvordan historien kan tolkes ut fra ulike forståelsesmodeller, og så nærmere på en tekst som ser den industrielle revolusjon i et vannperspektiv . Jeg mumlet vel noe om at jeg skulle legge sammendraget mitt ut her på bloggen, men det ble aldri til at jeg renskrev det. Den beste læringen får dere ved å lage deres egen tidslinje. Ellers ligger det jo mange sammendrag på nett allerede, for eksempel på lærebokas nettsted . Vi så nærmere på hvordan industrialiseringa artet seg under mer hjemlige forhold. Med god hjelp av kildenett.no, presenterte dere noen fine og varierte tidsbilder fra Trøndelag.

Vi var innom mange spennende utvandrerhistorier. I Digitalarkivet kan dere lese mer om forholdene i Norge, utvandrerne og se på utvandrerstatistikk. SSBs utvandringsstatistikk egner seg utmerket som en liten innføring i historisk statistikk, men så langt kom vi aldri. Derimot fikk vi et dramatisk møte med push og pull-faktorer gjennom Vilhelm Mobergs Utvandrerne.

Neste tema ut var nasjonalisme. Vi har sett på ulike måter å forstå nasjonalisme på (fransk nasjonalisme og tysk nasjonalisme). Deretter gikk vi inn på nasjonalromatikken. I Drømmen om Norge møtte vi store kulturpersonligheter som Nansen, Bjørnson, Grieg og Munch. Vi var også vitne til Stians noe anstrengte forhold medtil Ulla, og bruddet i 1905.

Etter et hyggelig møte med gamle juletradisjoner på Vitenskapsmuseet, så vi nærmere på bruk nasjonale symboler og det er i grunnen der vi er nå (oppgavene og jeg er lokalisert på ulike steder for øyeblikket)

Tåle sne og tåle sludd og tåle frost og kulde

2008-12-11T23:25:00.002+01:00

Hør dette fantastiske hørespillet fra dengang portrettet av Fridtjof Nansen hang over senga til de fleste norske unggutter - og mange norske ungjenter.

Litt språkhistorie

2008-12-11T22:45:00.010+01:00

Maren har funne fram ein liten spørretest (eller quiz som det gjerne heiter i dag)om norsk språkhistorie. Her kan dykk slå to fluger i eitt smekk:
Kva veit du om norsk språkhistorie på 1800-tallet?

Og vil du lære meir om landsmål og vegen fram mot eit moderande nynorsk, så ta deg ein tur til Ivar Aasen-tunet. No lokkar dei og med eigen adventskalender og nynorske julegåver...

Sjå og Språkstriden - med hovedvekt på Knud og Ivar -et prosjekt av to elevar ved Kristiansand Katedralskole.

Ukas lille søk

2008-12-09T22:15:00.004+01:00

Denne uka kan dere velge mellom følgende oppgaver:

1. Hvilken betydning hadde Fridtjof Nansen som nasjonalt symbol?

2. Hvilken betydning fikk språksaken for den norske nasjonalfølelsen?

(Foto: NRK)

Et vell av informasjon

2008-12-09T21:22:00.002+01:00

Her sitter jeg, historielæreren deres, smiler fra øre til øre og er helt overveldet. Jeg har lyst til å legge til side alt annet, og bare kose meg med Google Schoolar. Gammalt nytt, vel sikkert for noen, men jeg snublet altså over denne søkebasen i dag. På Google Schoolar kan deres søke opp relevante fagartikler. Jeg har forståelse for at dere ikke setter dere ned og leser alle doktoravhandlingene dere søker opp, men jeg mener at mye av denne informasjonen er veldig relevant for videregående nivå. Prøv for eksempel å søk opp nasjonale symboler...

Ukas lille søk

2008-11-25T21:57:00.005+01:00

Denne ukas lille søk lyder som følger:
Hva er nasjonalisme? Hvilke ulike former for nasjonalisme har vi? Forklar idegrunnlaget bak de ulike retningene.

Oppgaven er knyttet til følgende læreplanmål:

drøft hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet,
men også konflikter og undertrykkelse
vurder ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

Tallenes tale

2008-11-23T23:21:00.002+01:00

I følge læreplanen skal dere kunne tolke og bruke historisk tallmateriale i faglig arbeid. Vi skal se litt nærmere på SSBs utvandringsstatistikk.

Ukas lille søk

2008-11-19T22:36:00.007+01:00

Finn en utvandrerhistorie på nettet. Det kan være om en person eller en hel familie (gjerne fra Trøndelag). Hvor bodde de? Hva fikk dem til å reise og hvor reiste de hen? Forsøk å se om historien beskriver både skyv - og trekkfaktorer (push and pull). Klarer du å finne hvilke faktorer det legges mest vekt på?

Famileportrett. Bildet tatt i Dakota, USA. (Eierettigheter: Sverresborg Folkemuseum).

Oliver Twist

2008-11-17T09:18:00.003+01:00

Ikke ferdig tenkt...

2008-11-11T22:48:00.002+01:00

Jeg skulle ha oppgaven til fagdagen ferdig til i kveld. Dessverre er det slik at også jeg må tenke på andre ting enn historie. Jeg har gjort meg noen tanker om hvordan vi kan gjøre en liten "vri", men jeg er ikke i stand til å tekstliggjøre dette ennå (skrift er som kjent et redskap for tanken, men jeg har ikke rukket å skrive så mye ennå). Følg, med, følg med...

Jól før jul - Mat og drikke, fest og lys

2008-11-11T22:29:00.007+01:00

Er det stemning for å ta en hyggelig og lærerik førjulstur til Vitenskapsmuseet? Der er vi invitert inn for å kikke (og smake) nærmere på juletradisjoner i førkristen tid:

Julehøytida har blitt markert i Norden i uminnelige tider. Lenge før kirken innførte den kristne jula som vi kjenner i dag feiret folk jul. Vi vet lite om den forhistoriske julas innhold. Men det vi vet sikkert er at jula ble feiret i den mørkeste vintertiden, og at folk ble samlet til gjestebud med god mat og drikke. Den forhistoriske jula blir gjerne knyttet til vintersolverv og feiring av solas livgivende kraft. I vikingtida ble jula forbundet med bloting til gudene og minnedrikking til deres ære og for godt år og fred. Hva kan funn av drikkehorn, baksteheller, primstav og tranlamper fortelle oss om de eldre juletradisjonene? Med utstillingen og et illustrert gildebilde trekker vi paralleller opp mot dagens julefeiring.

Dette er et populært arrangement, så vi ta en avgjørelse nå. Tidspunkt: fredag 5. desember kl. 12.15. Tor blir med oss. Arrangementet er gratis.

Historiske alver

2008-11-11T21:40:00.005+01:00

Mens jeg satt her og funderte over ukas lille søk-oppgave, snublet jeg over noen alver fra viktoriatiden. Jeg vet ikke hvilket forhold dere har til spisse ører og alvevinger. Personlig har jeg sansen for disse små vesene som utvider vår jordiske sfære, og lurte derfor på hvilken forbindelse alvene kunne ha med viktoriatidens moralske og religiøse verdier. Ukas oppgave lyder som følger:

Hvilken periode omtales som viktoriatiden? Hva var viktoriatidens religiøse og moralske verdier?

11.11 kl.11

2008-11-11T20:43:00.007+01:00

"I"ll never forget" sa den 108-årige britiske veteranen. Han var altså 18 år da 1. verdenskrig var slutt. Minnene fra fronten var tunge å bære for 18-åringen og alle de andre som hadde vært i felten. Ved nittiårs-markeringa av krigens slutt er det tre britiske veteraner tilbake (de to øvrige er 110 og 112 år). Henry Allingham, 112 år (Foto: Leon Neal/WPA POOL /Scanpix/AFP) syntes det ble for tungt å snakke om minnene fra krigen. Først da han ble 100 år fikk han satt ord på noen av sine erfaringer. Det er ingen franske eller tyske veteraner som lever i dag.

Hvis dere skulle ønske å lese mer om 1. verdenskrig, anbefaler jeg romanen Intet nytt fra Vestfronten av Eric Maria Remarque (1898 - 1970). Det er fengslende bok som gir en god innsikt i krigens grusomheter.

Klar melding!

2008-11-10T14:47:00.002+01:00

Til torsdag må dere ha lest kap. 6 Industrisamfunnet blir til . Det er ikke langt, og det er fullspekket av fine bilder. Gjør notater underveis, eller lag tankekart eller gjør repetisjonsoppgavene. Det spiller ingen rolle hvilken metode dere bruker, bare det dere har lest sitter igjen i hjernebarken etterpå. Husk også at de enkelte kapitlene kan lastes ned som lydfiler fra bokas nettsted.

Kampen for frihet og demokrati

2008-11-09T23:46:00.005+01:00

En kort oversikt over den franske revolusjon, Napoelon og 1814 i Norge (dette utdypet vi i klasserommet, så jeg skriver ikke mer om det her).

Krystallnatta

2008-11-09T20:50:00.010+01:00

Denne helga er det 70 år siden krystallnatta. Natten mellom 9. og 10. november ble over 7500 jødiske butikker vandalisert og hundrevis jødiske synagoger ble påtent av tyske og østerriske nazister. I Morgenbladet for 70 år siden (gjengitt i Morgenbladet 7. - 13. november 2008) kunne man lese:

Synagogene brenner
Berlin 10. november. Til hevn for den myrdede legasjonsråd von Rath er det over hele Stor-Tyskland inatt og imorges brent synagoger og foranstaltet herjinger av de jødiske forretninger. Under de forrige anti-semittiske demonstrasjoner i juni ble samtlige jødiske forretninger innregistert og skulde føres på særlige lister, dessuten skulde vinduet nærmest inngangsdøren bære innehaverens navn i høie, iøienfallende hvitmalte bokstaver. Under demonstrasjonene i natt har det av den grunn været den letteste sak av verden å finne sitt mål i en håndvending. Da skoleguttene fikk fri i eftermiddag fullførte de hvad de voksne hadde begynt og de knuste de siste ruter.

og fra lederartikkelen:

Den annen utplyndring
Den uhyggeligste av alle paladiner som omgir Hitler, propagandaminister Gøbbels, har gjort gjeldende at overfallet av jødene ikke var satt i scene av nazipartiet, men var "spontane" utslag av forbitrelse over mordet på den tyske diplomat i Paris, et mord som var utført av en muligens sinnsyk polsk jøde. Man må likevel i dag erkjenne at den tyske stat deltar i de umenneskelige forfølgelser like strekt som de skarer der knuste ruter og mishandlet den jødiske befolkning. Kynismen i alt dette vil gi
menneskeheten utenfor det tredje riket en følelse av kvalme, skam og avsky.

Storfolk på besøk

2008-11-09T18:42:00.004+01:00

Tenk at vi skulle få besøk av selveste Michelangelo på fredag! Gjennom kunst, musikk og litteratur fikk vi føle tidsånden både i renessansen og barokken, og vi snuste litt på rokokkoen. Enkelte av dere hadde lagt mye ned i presentasjonen, og resultatet ble svært bra.

Æ glær mæ!

2008-11-05T13:40:00.004+01:00

Jeg gleder meg til framføringene deres på fredag! Jeg har god tro på at vi vil gripe tidsånden gjennom litteraturen, kunsten og musikken. Dessuten vil Eli og Ingar presentere sitt arbeid med tidslinja. Gjennom sin presentasjon vil de samtidig gi et overblikk over viktige hendelser i perioden, blant annet den amerikanske revolusjonen og den franske revolusjonen. Jeg er usikker på om vi kommer så mye lenger på fredag (tida har en tendens til å gå fra oss). Derfor ymter jeg bare frampå at jeg kanskje kommer til å utdype punktene i tidslinja og trekke noen tråder. Jeg regner med at vi fortsetter dette arbeidet på mandag.

Ukas lille søk

2008-11-03T22:20:00.009+01:00

Ukas oppgave er hentet fra læreboka (arbeidsoppgave nr. 3, s. 158, direkte sitat, min utheving):

Historikere snakker ofte om drivkrefter i historien (for eksempel endringer i handel/økonomi, politiske eller sosiale forhold) og utløsende årsaker til dramatiske hendelser. Hva var drivkreftene bak de amerikanske og franske revolusjonene, og hva utløste dem?

Lese, lese, lese

2008-11-03T21:18:00.004+01:00

Vi er snart til veis ende i elevsamtalene. I dag ble jeg minnet på at jeg i større grad må understreke at historie er et lesefag. Ofte glemmer jeg å si at dere må lese i boka. Jeg tror det skyldes at jeg regner dere som såpass "påkobla" at dere forstår at dere må lese i læreboka, og til en hver tid holde dere orientert om hvor dere er. Når dette ikke holder helt stikk bestandig, så kan kanskje det skyldes andre trekk ved menneskenaturen. Jeg tenker her på trekk som består i å utsette arbeid som krever innsats, selv om man vet at det er lurt å svette og streve, lese og lære. Jeg lover herved at jeg skal bli flinkere til å si hva dere må lese, og så må dere love å lese godt og ta notater (selv om jeg skulle glemme å si det en time). I tillegg til å være lesefag, vil jeg slå et slag for historien som skrivefag. Det er faktisk slik at hjernen jobber mye bedre når dere skriver hva dere lærer. Så: les, les, les! Skriv, skriv, skriv!

Jeg noterer meg i "plussmargen" at flere sier de begynner å skjønne poenget med bloggen. I ideelle var om vi utviklet denne bloggen sammen, det vil si at dere i større grad bidro som skrivere. Dere er velkommen inn!
Foto:Flickr.com

Interart

2008-11-02T20:37:00.005+01:00

Sist time tok vi et verbalt dypdykk i den vitenskaplige revolusjonen og opplysningstiden. Da slo det meg altså at vi i liten grad hadde sett på litteratur, bildekunst og musikk knyttet til de ulike historiske epokene. På fredag var jeg uklar på hvordan vi skulle jobbe med dette framover, men nå har jeg tenkt litt...

Hvorfor er det sju farger?

2008-10-30T09:52:00.005+01:00

Visste du at før Isac Newton (1642-1727) trodde man at farger bestod av lys og mørke? Newton lot hvit lys brytes gjennom et prisme, og fant all regnbuens farger. Han bestemte seg for å dele fargene i sju. Hvorfor? Tallet sju var et hellig, det passet med toneskalaen, og i samtiden kjente man til sju planter. Jeg anbefaler dere virkelig å se og høre videoforedraget om Newton og fargene av Nils Kristian Rossing ved Skolelabratoriet/Vitensenteret. Han er dyktig, inspirerende og morsom. Temaet har spesiell interesse for MK-elevene, og er av allmenn interesse for oss andre. La dere inspirere av fargespill og vakre toner:

Ukas lille søk

2008-10-30T09:33:00.004+01:00

Ukas lille søk ber dere om å svare på et omfattende spørsmål. Selv om spørsmålet er stort, trenger ikke svaret deres være så langt. Trekk ut hovedessensen, og forsøk å skriv med egne ord. Husk som vanlig å ta med kildehenvisning og kildevurdering. Her ligger det an til at dere kan kan utover kildenett... :-)

Hva var den vitenskapelige revolusjon, og hvordan endret den europeernes verdensbilde?

Snart fredag

2008-10-29T20:56:00.006+01:00

På mandag jobbet dere altså med repetisjonsoppgaver på s. 158. Dere gjør til og med oppgave 14 hjemme, så gjennomgår vi dem på fredag. Resten av økta går vi litt i dybden på den vitenskapelige revolusjon og opplysningstida.

Jeg ser allerede nå at tida kan bli knapp på fredag. For samtidig med undervisninga skal jeg gjennomføre elevsamtaler (og jeg greier ikke være to steder på en gang). Nå står sju elever igjen på lista mi. Jeg tror ikke vi kommer i mål før til uke, så får de gjenværende heller trøste seg med at de siste skal være de første...

Det er både hyggelig og nyttig å gjennomføre elevsamtaler med dere. Dere har mange gode og velreflekterte betraktninger rundt undervisninga. Det er åpenbart at dere har mange forskjellige læringsstiler. Noen vil jobbe individuelt med oppgaver, mens andre får best utbytte av tavleundervisning og den felles klassesamtalen. Noen lærer best visuelt, mens andre vil jobbe i smågrupper. Jeg kan love dere at det blir mye jobbing framover, så skal jeg gjøre mitt beste for å variere undervisninga.

Det moderne prosjektet

2008-10-27T00:15:00.002+01:00

Jeg hadde forestilt meg to storstilte opplegg med "klikk her"- valgmulighet for morgendagens undervisning. I stedet gikk jeg meg litt vill i møte med renessanse, opplysningsfilosofer og demokratiforståelse... Jeg forslår derfor at jeg trekker opp noen linjer i morgen, og så diskuterer vi inngangen til kapitlet.

Rart så fort tida går

2008-10-26T23:06:00.002+01:00

når man har det moro. 3pby3 overlevde fredagen uten MK.gjengen. Vi diskuterte ukas lille søk -oppgave. Alle som hadde besvart oppgaven hadde (forbilledlig nok) valgt å bruke kildenett.no , i tillegg hadde enkelte valgt å sjekke med mer lokale kilder. Spørsmålet er om vi bør stebe etter etter bredere kildegrunnlag. Det vil si at når man legger inn kommentar, bør man ha tatt utgangspunkt i en annen kilde enn foregående innlegg. Det kan være et pedagogisk poeng: en slik innsnevring stimulerer til "første mann til mølla"-prinsippet. Dessuten kan det være et faglig poeng: vi får undersøkt/vurdert flere aktuelle kilder. Enkelte elever mente at det ikke hadde gått tydelig nok fram at ukas lille søk er en lekse som alle skal gjøre fra uke til uke. Jeg gjentar derfor: alle skal legge inn en kommentar på ukas lille søk.

Resten av timen var viet oppgaveløsing. Lærer Sanne hadde noen innledende kommentarer/oppklaringer til repetisjonsspørsmåla på s. 130. Etterpå arbeidet elevene selvstendig mens jeg hadde individuelle samtaler med hver enkelt. Disse samtalene tar tid, men jeg vil synes det er veldig fint å få snakket med dere på tomannshånd. Så får vi heller bruke litt tid på dette i timene som kommer.

Min familie i historisk lys

2008-10-26T22:38:00.013+01:00

Har du snakket med besteforeldrene dine om barndommen deres? Eller har du tenkt over hvordan det var å vokse opp i et samfunn der de materielle kårene var mye dårligere enn i dag? Norsk historisk forening(HIFO) inviterer til prosjektkonkurranse der historier knyttet til egen familie er temaet. Dette er en spennende måte å utforske historisk metode! Vi kan diskutere i klassen om vi skal forholde oss til denne oppgaven, og i tilfelle hvordan.

Heksebrenning på Byneset

2008-10-24T10:20:00.006+02:00

Lisbet Nypan (1610 - 1660) var antakelig den siste i landet som ble dødsdømt for trolldom og brent på bålet. Mannen hennes ble også dømt for trolldom, men han ble halshogd.

Vær på vakt

2008-10-21T21:20:00.002+02:00

De kommende ukene skal vi alstå jobbe med opplysningstiden og revolusjoner. Intet mindre. I løpet av helga vil jeg legge ut noen forslag til hvordan vi skal jobbe med temaet. Så kan dere, kjære elever, i demokratiets navn være med på å avgjøre undervisningsformen. Det er også rom for å komme med gode forslag her på bloggen.

Da gjaldt det å ha god bør

2008-10-20T11:57:00.002+02:00

Folk langs med kysten levde altså som fiskebønder. Hvor mye vet du om livet de levde? Sjekk kunnskapene dine på Fiskarbonden.no