Denne uka kan dere velge mellom følgende oppgaver:
1. Hvilken betydning hadde Fridtjof Nansen som nasjonalt symbol?
2. Hvilken betydning fikk språksaken for den norske nasjonalfølelsen?
1. Hvilken betydning hadde Fridtjof Nansen som nasjonalt symbol?
2. Hvilken betydning fikk språksaken for den norske nasjonalfølelsen?
(Foto: NRK)
4 kommentarer:
"- Fridtjof Nansen var Norges første nasjonalhelt, selv om han var født i forrige århundre beholdt han denne statusen også i vårt århundre. "
Han ble kåret til århundrets nordmann av Dagbladets lesere og det er ikke uten grunn.
Han var den som gjorde ny forskning, som gjorde nye oppdagelser, gikk der ingen før hadde gått. Han var en seriøs vitenskapsmann, ingen eventyrer. Han fikk en stor betydning ikke bare for nordmenn, men også for mennesker andre steder, ikke minst i dette århundret.
Og i 1905 var han med på å trekke opp stemningen for den norske fellesskapsfølelsen, og bidro til at unionsoppløsningen med Sverige ble fredelig.
Ivar Aasen og nasjonalromantikerne mente at eget språk var et av de viktigste kjennetegnene på en nasjonalstat. Et eget skriftspråk er med å skape identitet som selvstendig nasjon. Han mente at skriftspråket skulle bygge på de levende dialektene. Aasen hevdet at talemålene hadde en ubrutt tradisjon fra norrøn tid og fram til samtiden. Denne «glemte» forståelsen føyde seg godt inn i nasjonalromantikkens program om å finne tilbake til det ekte norske.
Språket skulle bygge på "Folkemaalet", talemåten til de vanlige folkene, nemlig fiskere og bønder. Og skriftspråket skulle ikke bestå av en dialekt, men en samling av forskjellige ord og uttrykk fra store deler av Norge.
For å kunne kartlegge de dialektene og lage en slik norm, besøkte han til fots eller med hest vestlandet, Agderfylkene, Telemark og Østlandet utenom byene.
Jeg har brukt dagbladet og wikipedia denne gangen. Jeg brukte artikkelen til dagbladet som omhandler prisen Fridtjof Nansen fikk som «århundrets nordmann». Her var det folkets egne meninger om Nansen som sto i fokus, som jeg føler var en god kilde. Han ble et nasjonalt symbol på grunn av folkets følelser for han, og derfor var det artig å se hva folk egentlig mente.
Wikipedia har gjort sånn som jeg gjør, nemlig ramse opp kilder og referanser til det de har skrevet. Og jeg ser ingen grunn til at det se har skrevet her ikke skal være sant.
Mvh Stine Lervold
Da Fridtjof Nansen ble født i 1861, var det ingen nye kontinenter å oppdage. Omrisset av verden slik vi kjenner den, var trukket opp. Oppgaven som gjenstod ble å bidra til å utfylle detaljene.
Nansen skulle imidlertid bli noe langt mer enn en eventyrer og oppdagelsesreisende, selv om hans posisjon blant de fremste i den kategorien er ubestridt. Når status skal gjøres opp for hans livsverk, finner vi at oppdagelsene kun utgjorde en liten del av det denne allsidige mannen utrettet. Han var forsker og vitenskapsmann, statsmann, humanist og vinner av Nobels fredspris. Hans oppofrende arbeid som humanist var med på å redde livet til mange tusen flyktninger etter den første verdenskrig. Det var imidlertid som oppdagelsesreisende og vitenskapsmann han likte å betrakte seg. Og det var i disse rollene han følte seg lykkelig og tilfreds.
Fram mot 1830 dreide den nasjonale språkstriden seg primært om hva navnet på
språket i Norge skulle være.
Tidligere hadde svært få tatt anstøt av at språket her til lands ble kalt dansk. Den voksende nasjonalfølelsen etter 1814 førte imidlertid til et behov
for et eget, nasjonalt språk.
Det offesielle språket i Norge var ennå Dansk, men det skulle ta en brå vending. Ivar Aasen jobbet hardt for noe han kalte "Landsmaal" som vi i dag kjenner igjen som Nynorsk eller Sidemål. Knut Knudsen jobbet for en slaks tilrettelegging for Dansk i Norge, det ble derfor en del forandringer og utskiftninger.
I dag har vi både Sidemål og Bokmål, fåtallet i Norge bruker Sidemål som hovedmål, og en kan si at Bokmål er det mest utbredte språket, både muntlig og skriftlig.
Kilder:
Som kilder denne gangen brukte jeg www.norge.se og wikipedia.com. Jeg kikket litt rundt og dobbeltsjekket med andre kilder, og er derfor sikker på at opplysningene stemmer.
Mvh. Sigurd
Hvilken betydning hadde Fridtjof Nansen som nasjonalt symbol?
Fridtjof Nansen ble kåret til 1900-tallets fremste nordmann. Aftenpostens lesere stemte fram Nansen, Norges store polarforsker, til århundrets ener.
”Norges store sønn. Frihetsforkjemperen. Menneskevennen. Humanisten. En universalbegavelse. Symbolet på mot, viljestyrke, utholdenhet, nestekjærlighet. Mannen som ga oss det nasjonale selvbildet.” (Norges folk har beskrevet han.)
Fridtjof Wedel-Jarlsberg Nansen ble født 10.oktober 1861 i Aker kommune. Han fikk en streng, men rettferdig oppdragelse. Han var en norsk polfarer, humanist, oppdager, diplomat og vitenskapsmann. I 1922 fikk han Nobels fredspris etter sin store internasjonale innsats for flyktningene etter første verdenskrig, han hjalp til i arbeidet med den store folkeforlytningen i den gresk-tyrkiske krig, og deltok også med hjelp i sultkatastrofen i Armenias. Han ble den første høykommissæren for flyktninger. Han døde i 13.mai 1930 på Lysaker i Bærum kommune.
I norsk historie spiller polarhistorien en stor rolle, noe som Nansen var med på å starte ved å være den første i verden som gikk over Grønland på ski i 1888. I 1893 forsøkte han og Hjalmar Johansen å drive gjennom polarisen i håp om å nå polpunktet med polarskuta ”Fram”. Da de så at det ikke var mulig, gjorde de et forsøk på å nå polpunktet over polarisen, ved hjelp av hunder som trekkdyr. Da de oppdaget at dette ikke var mulig, måtte de ta seg et stykke tilbake, og foreta ei overvintring – før de kom seg hjem til Norge. Polarhistorien gjelder innenfor områder som politikk, vitenskap, næringsutøvelse, og ikke minst som et mektig reservoar for nasjonale symboler – det er en viktig del av norsk kultur rett og slett.
Fridtjof Nansen var en av dem som stod fram som nasjonale symboler i den perioden da Norge søkte mot full selvstendighet fra unionen med Sverige – og de oppnådde det, på en fredelig måte i 1905. I denne formative perioden i norsk historie bidro blant annet Nansen til å gå opp ”vinterveien til et nasjonalt selvbilde”.
Mange nordmenn har helt siden Nansen levde insistert på at det er en nær kopling mellom det nasjonale og det polare. Det ene er at det er en slags kulturell erobringstokt som har funnet sted: Nordmennene har tilegnet seg det polare, og gjort det til en viktig bestanddel i den nasjonaleselvforståelsen. Det andre er at nordmennene samtidig har fornorsket de polare områdene gjennom navngiving og kartlegging. Norske forskere og oppdagere knyttet stadig nye områder til Norge – både i form av konkrete besittelser, og i form av det vi kan kalle kulturell kolonisering.
”Fridtjof Nansen var Norges første nasjonalhelt, selv om han var født i på 1800-tallet beholdt han denne statusen også på 1900-tallet.” (Aftenposten)
Kildene jeg har brukt er http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9324203, http://no.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Nansen og http://www.aftenposten.no/fakta/article556783.ece. Caplex som er et nettleksikon er en sikker kilde, hvor J.W. Cappelens Forlag AS står som referanse og ”utgiver”. Et bokforlag er ikke interessert i å få dårlig rykte på seg for å spre usann informasjon. Wikipedia oppgir det samme som caplex gjør, derfor kan jeg stole på at dette er en sikker kilde. I tillegg er det oppgitt 12 referanser, som også tilsier at kilden er til å stole på.
Jeg velger å stole på Aftenposten, og ser på den som en seriøs avis. Aftenposten har skrevet en artikkel om Fridtjof Nansen, og at leserne har kåret han til 1900-tallets nordmann. Artikkelen forteller om Nansens liv, samtidig som lesere har kommentert og sagt deres meninger om han.
Ingrid Letnes
Da Fridtjof Nansen ble født i 1861, var det ingen nye kontinenter å oppdage. Omrisset av verden slik vi kjenner den, var trukket opp. Oppgaven som gjenstod ble å bidra til å utfylle detaljene.
Nansen skulle imidlertid bli noe langt mer enn en eventyrer og oppdagelsesreisende, selv om hans posisjon blant de fremste i den kategorien er ubestridt. Når status skal gjøres opp for hans livsverk, finner vi at oppdagelsene kun utgjorde en liten del av det denne allsidige mannen utrettet. Han var forsker og vitenskapsmann, statsmann, humanist og vinner av Nobels fredspris. Hans oppofrende arbeid som humanist var med på å redde livet til mange tusen flyktninger etter den første verdenskrig. Det var imidlertid som oppdagelsesreisende og vitenskapsmann han likte å betrakte seg. Og det var i disse rollene han følte seg lykkelig og tilfreds.
Kilden jeg har brukt om Fridtjof Nansen er en norsk side på en svensk registrert side(???). Kilden anser jeg som pålitelig på grunn av at det er et offisielt nettsted for Norge.
Mvh
Stian
Legg inn en kommentar