torsdag 19. februar 2009

Some animals are more equal than others

Her kan du se filmatiseringen av Animal Farm George Orwells berømte roman fra 1945 . Filmen åpner for mange gode diskusjoner omkring tema som makt og maktmisbruk, totalitære regimer, demokratiutvikling (eller mangel på sådan) og situasjonen i dag. Vi var også innom situasjonen i Europas eneste buddistiske stat, den russiske republikken Kalmykia. Historien om Hans Kirsan Andersen (som dikatoren kalles på folkemunne) er nettopp blitt sammenliknet med utviklingen i Animal Farm


onsdag 18. februar 2009

Noen gode råd

Det er engang dessverre slik at vi ikke rekker å gå grundig igjennom alt fagstoffet i historietimene. Når det gjelder 1. verdenskrig, vil jeg altså at dere skal kunne litt om årsakene til krigen, men jeg er enda mer opptatt av hvilke følger krigen fikk. Hvorfor blir 1. verdenskrig omtalt som et avgjørende veiskille i verdenshistorien? Sjekk gjerne at du husker og forstår denne superkorte oppsummeringen fra 1. verdenskrig.

En påstand: Uten første verdenskrig ville det ikke blitt noen russisk revolusjon, ingen Stalin, ingen Hitler, ingen andre verdenskrig.

Skriv gjerne ned noen punkter der du diskuterer denne påstanden (kommentarfeltet står til disposisjon). Det er gjennom slike øvelser lærer du deg å stille spørsmål til historiens gang, og du lærer deg å drøfte årsak-virkningsforhold.

fredag 13. februar 2009

Er det sant at fuglene ikke synger i Verdun?

" Dere er ungdom av stål!" hadde læreren -stolt- sagt før han sendte Paul og kameratene hans ut av gymnaset. De går fra skolebenken til slagmarken. Et år senere var de gamle mennesker...

I romanen Intet nytt fra Vestfronten skildrer Erich Maria Remarques krigens grusomheter gjennom unggutten Paul og kameratene hans. Intet nytt fra Vestfronten brøt radikalt med tidligere helteskildringer fra krigen. Romanen ble filmet i 1930. Gobbels organiserte opptøyer med stinkbomber og fyrop under premieren i Berlin. I Tyskland ble Intet nytt fra Vestfronten oppfattet som en besudling av krigsveteranene, og i 1933 ble forbudt og brent. I 1938 ble forfatteren fratatt sitt tyske stasborgerskap. Han kom aldri mer tilbake.

Intet nytt fra Vestfronten kom ut på 49 språk, og solgte 15 - 18 millioner eksemplarer. Om fuglene synger? Det får du høre her (og et kort tekstsammendrag av radioprogrammet finner du her).

De høye herrer har talt

Som jeg har fortalt dere, ville jeg drøfte imperialismebesvarelsene deres med et par historikere på NTNU /PLU. Vi var svært samstemte i våre vurderinger av styrker og svakheter i de enkelte besvarelsene. Jeg har lyst til å bruke litt tid på å gi hver enkelt en tilbakemelding slik at retningen for videre arbeid blir klar. På Cappelens nettsted fant jeg en konkretisering av faglige kriterier ved evaluering i historie . Fra neste uke overtar Silje Student undervisningen. Jeg foreslår at vi tar fagsamtaler mens dere jobber med oppgaver på mandag.

Jeg tar ikke inn besvarelser etter fristens utløp med mindre dere av særskilte grunner har fått avtalt noe annet. Det er derfor et stort poeng å levere besvaresler og annet arbeid i tide. Skrivearbeid gir god trening i å formulere den kunnskapen man sitter inne med, og man finner ut hva man eventuelt ikke har helt oversikt over (og som man derfor må sette seg bedre inn i).
(Foto: Flickr.com - denne gang bare fordi bildet var så vakkert og dermed kunne bidra til godt humør og gode tanker :-)

onsdag 11. februar 2009

Et lite tilbakeblikk

En liten oversikt over Stian og Ullas forlovelse og oppbrudd(foto: Flickr)

Hørte dere var i gode hender

på mandag. Gisle skrøt av dere, og så vidt jeg forstår har dere nå skaffet dere oversikt over 1.verdenskrig. Jeg har ramset opp noen hovedpunkter på en PowerPoint (bare tekst på tekst, ingen illustrasjoner). Ta en liten kikk og sjekk om dette stoffet er kjent (alternativt henviser jeg til Reidun Wilhelmsens historieside for mer litt grundigere oversikt). Husk! Dere vet aldri når jeg ber dere ta opp penn og papir...

fredag 6. februar 2009

Demokratiseringen av Norge

Tidsplanen vår tilsier at vi ikke kan bruke lenger tid på perioden 1814 - 1905 i norsk historie. Dette er noen svært sentrale år, og jeg anbefaler dere derfor følgende to klipp: Det dramatiske året 1814 en tv-serie basert på Karsten Alnæs' verk Historien om Norge.
Året er 1905 er et radioprogram som dere gjerne kan laste ned og høre på bussen eller hvor som helst. Merk dere hvordan historiker Knut Kjelstadli skiller mellom utløsende årsaker, og mer bakenforliggende årsaker/forutsetninger for unionsoppløsningen i 1905. Det er ikke så dumt om dere tar fram penn og papir og noterer dere akkurat dette (eller enda bedre: forsøker å formulere noen ord i kommentarfeltet under). Disse hovedpunktene nevner han i løpet av de tre første minuttene i foredraget.

Det satt langt inne

Her hadde jeg reist fra andre siden av byen med en litt pjuskete fireåring, forberedt undervisning og forbrukt CO2 - til ingen nytte. Som dere vet, mener jeg egentlig at dere skulle hatt ti timer histoire i uka, og jeg vil i hvert fall ikke miste de få timene vi har. Men jeg innså at dere hadde mange andre tanker oppi hodene deres i dag, og at det kanskje ikke var helt rimelig at dere var den eneste klassen som hadde undervisning en time før "stengetid". Vel, litt slukøret ruslet vi tilbake. Noe godt kom det likevel ut av vårt korte møte: kommentarene om at dere savnet bloggen (og så syntes jo Alfred det var litt stas å hilse på så store ungdommer :-)

Jeg håper alle etter hvert har funnet ut hva dere vil til høsten, og ønsker dere lykke til med valgene deres!

torsdag 5. februar 2009

Samefolkets dag!

I dag er det samefolkets dag! Dagen som markerer samenes første landsmøte, 6. februar 1917. Møtet fant sted i Trondheim, og markerer den første gangen nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger. Det var den samiske aktivisten Elsa Laula Renberg som (sammen med det selvstiftede «Brurskanken Samiske Kvindeförening») sto bak ideen og realiserte den. Møtet samlet over 100 deltakere og hun holdt selv åpningstalen. Selve nasjonaldagen ble vedtatt i 1992, og feiret for første gang i 1993, samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok.