Ønsker du litt oversikt

På Jevnaker videregående skole er det en entusiastisk lærer som har lagt ut historiestoff på en oversiktlig og fin måte. Her kan du for eksempel gå inn og få et kjapt overblikk over parlamentarismen. Dessuten er et mange gode tips om norskfaget, skriving av særemne m.m.

Ukas lille søk

Ukas lille søk-oppgave er knyttet til følgende læreplanmål: eleven skal kunne gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen. I denne omgang skal vi konsentrere oss om perioden 1814 - 1905. Dere skal få en valgfri oppgave denne gang, og kan velge mellom tre oppgaver. Den første oppgaven krever ikke at dere forholder dere til flere kilder. De to siste oppgavene krever mer jobbing (så er det sagt):

1.Hvem fikk stemmerett i Norge i 1814? Hvordan ble stemmeretten gradvis utvidet?

2. Hvilken betydning fikk bøndene for innføring av parlamentarismen i Norge?

3. Tema: Demokratisutvikling i Norge 1814 - 1905.
Lag en problemstilling eller utled et premiss (se Elis kommentar under forrige innlegg). Gå så ut i verden og søk informasjon.


Ved å gi dere flere alternativ, regner jeg med at det blir flere som legger inn svar på uka lille søk. Jeg håper også at det blir mer motivertende når dere ikke nødvendigvis svarer på det samme som den foran dere på lista. Lykke til!

Problemorientert

Jeg har tatt en liten kikk på besvarelsene deres, og ser at flere av dere sliter med å lage en god problemstilling. Da jeg søkte "formulere problemstilling" på nettet, fant jeg noen desperate innlegg fra elever som var kommet opp i eksamen: "Hjelp! Jeg har kommet opp i 1. verdenskrig og trenger en problemstilling." Mitt håp er at ingen av dere havner i et slikt uføre, og det betyr at vi må jobbe litt med saken.

En måte å jobbe på, er at vi "spikrer" en problemstilling for hver time. Når temaet er "Demokratiseringen av Norge", kan vi for eksempel lage en problemstilling der vi spør: Førte parlamentarismen til at Norge ble mer demokratisk?

Kildebruk - igjen

På Nasjonal digital læringsarena finner dere mange gode råd om kildebruk. Ta en titt innom sidene, her er det mye å hente både i historie,norsk og andre fag.

Minner om at

frist for innlevering av oppgaven er på mandag kl. 12.00. De første oppgavene begynner å tikke inn på Fronter, og det ser lovende ut!

Og på mandag har vi gleden av å møte historiestudent og same Johan Aslak Hætta.

Det var en sterk opplevelse

å møte helga med. Nå forstår jeg det, tenkte jeg. Nå forstår jeg følelsen av urett, avmakt og sinne som utløste Kautekeino-opprøret. Denne dramatiske hendelsen har vært gjenstand for ulik fortolkning opp gjennom tidene. Jeg anbefaler dere å lese Roald E. Kristiansens foredrag om Kautekeino-opprøret. Han viser hvordan det ligger et helt sett av saksforhold bak opprøret, og deler inn i sosiale, rettslige og religiøse. Opp gjennom historien er det mange, både historikere og andre, som har forsøkt å forklare bakgrunnen for opprøret. Årsaksforklaringene legger vekt på henholdsvis personalistiske, medisinske, religiøse og sosiale forklaringer. Ta en liten kikk på dette (legg merke til årstallene), her får et utmerket eksempel på læreplanmålet vårt: å utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling.

Vurdering igjen

I elevsamtalene i går oppdaget jeg at ikke alle fått med seg at innlegget "terningkast tre..." handler om vurdering. Dere må tilgi meg, men jeg synes det er litt artig å leke med ordene, og da blir ikke alt like tydelig bestandig. Noen av dere ga uttrykk for at dere synes jeg var i strengeste i laget vurderingene mine. Jeg er selvfølgelig opptatt av å hjelpe dere til en best mulig karakter, samtidig som denne karakteren skal speile deres faktiske historieforståelse og kunnskapsnivå.

Jeg har derfor tatt kontakt med lærerutdanninga (PLU) ved NTNU for å undersøke hvordan de anvender taksonomien i historiefaget. De var meget positive til henvendelsen, og kunne fortelle at direktoratet jobber med konkrete kriterier i det enkelte fag. PLU er løpende opptatt av vurderingspraksisen i norsk skole, og vi er så heldige å få besøk fra dem i løpet av våren :-)

Oppdrettselg

- og andre historiske digresjoner. Det nærmer seg helg, og jeg tillater meg å komme med en liten digresjon om kildegranskning, stortingsdebatter og elg

Sápmí - en nasjon blir til

Det er godt dere er moderne mennesker kjennetegnet av endringskompetanse. Det går litt fort i "svingan" for tiden. Fredag 23. og mandag 26. januar er det altså samisk historie som står på timeplanen. Tromsø Museum har laget en flott nettside om samisk kultur og historie. Her finner dere også en egen nettustilling som dere kan besøke. Jeg minner om at den samiske historie kan knyttes til følgende læreplanmål:

eleven skal kunne gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk,
nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen
konsekvenser av denne politikken

Noen tips

Det er store tema enkelte av dere har grepet fatt, og noen kan kanskje føle at det er litt vanskelig å finne fram til de gode kildene på den store verdensveven. Jeg vil derfor forsøke å legge ut noen relevante lenker når jeg snubler over dem. Kanskje ønsker noen en kjapp kolonialismerepetisjon , med etterfølgende tips om lenker (bl.a. om forholdene i Kongo)?

På fagdagen i går diskuterte Stine, Eli og jeg ondskapens problem. Hvordan kan mennesker begå så grusomme handlinger? Hvordan kunne europeerne fare så hardhendt fram som enkelte gjorde i Afrika og andre steder? Hvordan var Holocoust mulig? Og hva med alle overgrep og folkemord som begås i dag? I følge sosialpsykolog Harald Welzer finnes det svært få gode mennesker...

Ulike perspektiver på imperialisme

Når dere nå skal ut å søke på nettet, vil dere finne ulike syn på imperialisme og kolonialisme. Mange av treffene dere finner vil være knyttet til ulike sosialistiske grupperinger, dette fordi Lenins tese om imperialisme står sentralt i sosialistisk ideologi. En del av disse artiklene og skriftene vil derfor være klart politisk farget.

Fra forskningshold vil man i nyere tid finne historikere som forsøker å nyansere bildet av imperialismen. Imperialisme førte ikke bare med seg nød og elendighet, men kunne også føre til utvikling i enkelte områder. Heller ikke innefor nyere forskning underslår man kolonialiseringens negative konsekvenser, og i land som for eksempel Kongo, er det ikke mulig å hevde at europeernes framferd førte til noe positivt.

Fagdag imperialisme

På fagdagen skal dere skrive en besvarelse ut fra en av følgende oppgaver:

Presenter sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk
område, sett fra ulike perspektiver

eller:

presenter en historisk person og drøft hvordan samtidige ideer og
samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og
handlinger

Oppgaven skal være fra 2-4 maskinskrevne sider. Skriftstørrelse 12, 1 1/2 linjeavstand. Oppgi kilder (se innlegg om kilder og kildekritikk fra 10. oktober i fjor). Besvarelsen skal leveres på Fronter innen mandag 26. januar kl. 14.00 (da stenges innleveringsmappa). Ta kontakt hvis dere har spørsmål. Lykke til!

Mørkets hjerte

av Josephs Conrad (1857-1924) er regnet som et av hovedverkene innenfor modernistisk litteratur. Romanen beskriver en reise oppover Kongo-elva, og er samtidig en reise i menneskets ondskap. Mørkets hjerte (Heart of Darkness) var hovedinspirasjon for Francis Ford Coppolas film Apokalypse nå (1979).

Et poetisk forsvar

for imperialismen skrev Rudyard Kipling med The White Man's Burden.

Ukas lille søk

1. Hva var de viktigste forutsetningene forutsetningene for imperialismen?
2. Hvordan var det mulig for europeerne å dele det afrikanske kontinentet mellom seg?

Fagdagen på torsdag skal som kjent handle om imperialismen i Afrika og er knyttet til følgende læreplanmål:

eleven skal kunne presentere sentrale trekk ved kolonialismen og
situasjonen i et ikke-europeisk område, sett fra ulike perspektiver

Bli med på ekspedisjon

2009 er som sagt kulturminneår, dessuten er det Hamsun-år (den karen kan vi komme tilbake til i forbindelse med landsvikeroppgjøret), og altså Darwin-år. Det er 200 år siden Charles Darwin ble født, og 150 år siden han publiserte evolusjonsteorien On the Origin of Species. Darwin viste at de biologiske artene på jorda hadde utviklet seg gjennom naturlig utvalg. I kampen for tilværelsen var det de mest livskraftige individene som overlevde, og som førte arveanleggene videre.

Den britiske filosofen Herbert Spencer er mannen bak uttrykket the survival of the fittest. Spencer overførte evolusjonsteorien til å gjelde samfunnslivet. Det var de sterkeste, mest livskraftige som ville overlevde. Slik kunne man også betrakte forholdet mellom stater og raser. Noen biologer hevdet at den hvite "rasen" var overlegen de andre rasene, og viste blant annet til europeernes teknologiske fortrinn.

Kolonistene som vi skal stifte litt nærmere bekjentskap med, trodde de tilhørte en "høyere" rase. Av det trakk de den slutningen at de hadde rett til å drive erobring, undertrykkelse og formynderstyre.

Og ekspedisjonen? Ja, den går i Darwins fotspor...

Bra jobba!

Jeg vil takke Peder for en inspirerende og lærerik undervisningsøkt på fredag! Etter vårt lille debattmøte, tror jeg alle i klassen er i stand til å skille de ulike ideologiene fra hverandre.

Tidene endrer seg, og jeg ser at dere har en helt annen referanseramme enn min generasjon hadde. Dengang var fortsatt kald krig. I tredje klasse var vi på klassetur til Berlin, og ble slått av kontrastene mellom øst og vest. Noen av oss var politisk aktive. Vi gikk i demonstrasjonstog mot atomvåpen og søkte nye veier. Verden trengte en løsning på miljøproblemer, fattigdom og krig. Kanskje anarkismen var en vei å gå ? Jeg trodde på det gode i menneskene, en ikkevoldelig revolusjon og lokale produksjonsfellesskap. Diskusjonene var mange og ivrige, blant annet med historielæreren min, Asle Sveen (lærebokforfatteren). Han kunne bekjenne at han også hadde hatt sansen for anarkisme i ungdommen, men han innså at menneskene trengte mer styring. Med tiden var jeg tilbøyelig til å gi ham rett i det...

Stalin hadde noen planer

nærmere bestemt noen femårsplaner, og så greier ikke jeg å holde planen etter en uke engang. Det hører det med til historien at Stalin ikke skydde noen midler for å få planene sine gjennomført...
Her følger en revidert plan for januar

Vis at du følger med

Bloggen er vårt felles møtested, og jeg vil gjerne se at dere er her. Nederst i høyremargen kan dere melde dere som følgere av bloggen. Hvis dere melder dere på her, kan jeg se hvem som er innom.

Terningkast tre

eller fire. Kanskje ville det være på sin plass med en liten femmer? Har noen gang opplevd at terningen ligger og vipper? Det kan hende den støtter seg litt til et stolbein eller noe. Da håper du kanskje at de andre snur seg et ørelite sekund så du kan vippe den ned på den rette siden.

Jeg gjør selvfølgelig mitt ytterste for at alle skal få en streng, god og rettferdig vurdering. Da ser jeg tilbake på notater som jeg har gjort i timene og karakterer som jeg har gitt på arbeid underveis. Som lærer er det min oppgave å legge til rette for gode vurderingssituasjoner. Samtidig er hver enkelt av dere ansvarlig for å vise hva dere sitter inne med av kunnskap og ferdigheter (Se tidligere lenke om vurdering).

Spørsmålet jeg stiller meg er selvfølgelig om jeg har lagt det godt nok til rette for hver enkelt av dere. Jeg er redd for at svaret på dette spørsmålet er nei. Det meste av undervisningen vår foregår i klassefellesskapet. Jeg synes vi har mange gode og lærerike diskusjoner, men jeg vet at mange elever kvier seg for å delta i den felles klassesamtalen. Da jeg hadde elevsamtaler med dere i høst, lovet jeg at skulle variere undervisningen i større grad. Jeg har ikke glemt noe av det jeg sa, men er redd for at jeg ikke har greid å innfri alle mine lovnader. Trøsten får være at vi har et langt semester foran oss nå, og da har vi anledning til å rette opp i litt av dette.

Hva gjør vi med terninger som står på vippen?

Det skal jeg fortelle mer om i morgen. (Foto: Flickr.com)

Bli med meg til eventyrland

Fredagstimen i historie skal bli ekstra fet.

Jeg, Peder, skal få kjøre et fantastisk opplegg. Det vil bli latterbrøl, seiersdans og bitre tårer. Hvilken av delene du får oppleve kan komme til å være avhengig av hvor godt forberedt du er.

Derfor oppfordrer jeg alle til å gjøre ukas lille søk og å ha lest om ideologier side 184-200 i læreboka.

Vi snakkes!

Ukas lille søk

Forklar med egne ord hva som ligger i ideologiene kommunisme, liberalisme og konservatisme.

Nå har jeg lest igjennom de tre første svarene, og det ser greit ut. Jeg gir dere øvrige noen valgfrie tilleggsutfordringer (det er ikke heller forbudt å svare for dem som allerede har lagt inn svaret sitt):

• Hvorfor fikk idelogiene så stort gjennomslag på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet?
• Ta med noen ord om de ulike ideologienes grunnleggere.
  
  Oppgaven er knyttet til følgende læreplanmål:
  
  Eleven skal kunne vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske
  bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

Skal du forstå verden

og skal du forstå historien, må du kjenne til ideologienes betydning gjennom det 19. og 20. århundre. Tenk etter: hvilke ideologier har hatt størst påvirkning til hvilke tider og hvor? Hvordan ser bildet ut i dag?

Jeg har en plan

Planer skal man ha, selv om de ikke nødvendigvis følges til punkt og prikke...
Følg med på den rykende ferske januarplanen vår!

Hvem kan tette hullene?

Tidslinja, vårt felles lille barn, er blitt forsømt i den senere tid. Er det noen som kan påta seg å tette noen av hullene? Fra 1710 til 1800 er det ingen lenker, og så trenger vi noen som kan legge inn lenker fra 1860-70 og framover. Kanskje er det enkelte som kunne pynte seg med en liten stjerne før karakterene settes mandag?
(Foto: Flickr.com)

Det historiske innholdet i nasjonalsanger

Bildet er hentet fra Wikipedia og illusterer den skandinaviske visjonen omkring 1850. Slik gikk det som kjent ikke. ..

I dag står vi der, høytidsstemte med foldede hendene og en tåre i øyekroken. Vi synger om Olav som malte sitt kors med blod, om Tordenskiold, tre brødre, fedre som har kjempet og mødre som har grett. Kan hende husker du ikke hvorfor Sverre talte Roma midt i mot, og hva som egentlig skjedde på Fredrikshald. Likevel, nærmest instinktivt skjønner du at det er viktig. Hadde det ikke vært viktig, hadde det ikke stått i nasjonalsangen.

På fredag skal vi se og høre nærmere på de nordiske nasjonalsangene: Finland: Vårt land, Danmark: Der er et yndigt land, Sverige: Sång till Norden, Island: Ó, guð, vors lands og Norge: Ja, vi elsker. I oppgavene dere har fått utdelt (frimodig lånt fra Tidslinjer 2, Aschehougs historiebok for videregående skole), skal dere altså finne ut hvilken historisk situasjon (union/krig/styreform) landene var i da nasjonalsangen ble skrevet. Dere skal finne ut hvilke historiske forhold som blir tatt opp i tekstutdragene, og eventuelle ønsker for framtida. I tillegg er det en oppgave som er spesielt knyttet til Sång till Norden og en oppgave knyttet til Ja, vi elsker. Vi deler dere inn i grupper, og så velger hve gruppe en nasjonalsang.

I tillegg var det noen spennende oppgaver knyttet til de spesielle forholdene rundt den tyske nasjonalsangen og den russiske nasjonalsangen. (Dere står selvfølgelig fritt til å velge andre versjoner av nasjonalsangene enn de jeg har lenket opp til her). Jeg snublet forøvrig over en hjemmeside til en mann med spesiell forkjærlighet for nasjonalsanger.

Oppgaven er knyttet til følgende læreplanmål :

Eleven skal gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for
nåtiden