Oppgaven er knyttet til følgende læreplanmål:
Julehøytida har blitt markert i Norden i uminnelige tider. Lenge før kirken innførte den kristne jula som vi kjenner i dag feiret folk jul. Vi vet lite om den forhistoriske julas innhold. Men det vi vet sikkert er at jula ble feiret i den mørkeste vintertiden, og at folk ble samlet til gjestebud med god mat og drikke. Den forhistoriske jula blir gjerne knyttet til vintersolverv og feiring av solas livgivende kraft. I vikingtida ble jula forbundet med bloting til gudene og minnedrikking til deres ære og for godt år og fred. Hva kan funn av drikkehorn, baksteheller, primstav og tranlamper fortelle oss om de eldre juletradisjonene? Med utstillingen og et illustrert gildebilde trekker vi paralleller opp mot dagens julefeiring.
Mens jeg satt her og funderte over ukas lille søk-oppgave, snublet jeg over noen alver fra viktoriatiden. Jeg vet ikke hvilket forhold dere har til spisse ører og alvevinger. Personlig har jeg sansen for disse små vesene som utvider vår jordiske sfære, og lurte derfor på hvilken forbindelse alvene kunne ha med viktoriatidens moralske og religiøse verdier. Ukas oppgave lyder som følger:
Denne helga er det 70 år siden krystallnatta. Natten mellom 9. og 10. november ble over 7500 jødiske butikker vandalisert og hundrevis jødiske synagoger ble påtent av tyske og østerriske nazister. I Morgenbladet for 70 år siden (gjengitt i Morgenbladet 7. - 13. november 2008) kunne man lese:
Synagogene brenner
Berlin 10. november. Til hevn for den myrdede legasjonsråd von Rath er det over hele Stor-Tyskland inatt og imorges brent synagoger og foranstaltet herjinger av de jødiske forretninger. Under de forrige anti-semittiske demonstrasjoner i juni ble samtlige jødiske forretninger innregistert og skulde føres på særlige lister, dessuten skulde vinduet nærmest inngangsdøren bære innehaverens navn i høie, iøienfallende hvitmalte bokstaver. Under demonstrasjonene i natt har det av den grunn været den letteste sak av verden å finne sitt mål i en håndvending. Da skoleguttene fikk fri i eftermiddag fullførte de hvad de voksne hadde begynt og de knuste de siste ruter.
og fra lederartikkelen:
Den annen utplyndring
Den uhyggeligste av alle paladiner som omgir Hitler, propagandaminister Gøbbels, har gjort gjeldende at overfallet av jødene ikke var satt i scene av nazipartiet, men var "spontane" utslag av forbitrelse over mordet på den tyske diplomat i Paris, et mord som var utført av en muligens sinnsyk polsk jøde. Man må likevel i dag erkjenne at den tyske stat deltar i de umenneskelige forfølgelser like strekt som de skarer der knuste ruter og mishandlet den jødiske befolkning. Kynismen i alt dette vil gi
menneskeheten utenfor det tredje riket en følelse av kvalme, skam og avsky.
Tenk at vi skulle få besøk av selveste Michelangelo på fredag! Gjennom kunst, musikk og litteratur fikk vi føle tidsånden både i renessansen og barokken, og vi snuste litt på rokokkoen. Enkelte av dere hadde lagt mye ned i presentasjonen, og resultatet ble svært bra.Historikere snakker ofte om drivkrefter i historien (for eksempel endringer i handel/økonomi, politiske eller sosiale forhold) og utløsende årsaker til dramatiske hendelser. Hva var drivkreftene bak de amerikanske og franske revolusjonene, og hva utløste dem?
Vi er snart til veis ende i elevsamtalene. I dag ble jeg minnet på at jeg i større grad må understreke at historie er et lesefag. Ofte glemmer jeg å si at dere må lese i boka. Jeg tror det skyldes at jeg regner dere som såpass "påkobla" at dere forstår at dere må lese i læreboka, og til en hver tid holde dere orientert om hvor dere er. Når dette ikke holder helt stikk bestandig, så kan kanskje det skyldes andre trekk ved menneskenaturen. Jeg tenker her på trekk som består i å utsette arbeid som krever innsats, selv om man vet at det er lurt å svette og streve, lese og lære. Jeg lover herved at jeg skal bli flinkere til å si hva dere må lese, og så må dere love å lese godt og ta notater (selv om jeg skulle glemme å si det en time). I tillegg til å være lesefag, vil jeg slå et slag for historien som skrivefag. Det er faktisk slik at hjernen jobber mye bedre når dere skriver hva dere lærer. Så: les, les, les! Skriv, skriv, skriv!
Sist time tok vi et verbalt dypdykk i den vitenskaplige revolusjonen og opplysningstiden. Da slo det meg altså at vi i liten grad hadde sett på litteratur, bildekunst og musikk knyttet til de ulike historiske epokene. På fredag var jeg uklar på hvordan vi skulle jobbe med dette framover, men nå har jeg tenkt litt...
