Finn en utvandrerhistorie på nettet. Det kan være om en person eller en hel familie (gjerne fra Trøndelag). Hvor bodde de? Hva fikk dem til å reise og hvor reiste de hen? Forsøk å se om historien beskriver både skyv - og trekkfaktorer (push and pull). Klarer du å finne hvilke faktorer det legges mest vekt på?
Famileportrett. Bildet tatt i Dakota, USA. (Eierettigheter: Sverresborg Folkemuseum).
9 kommentarer:
I 1906 reiste Ole Skimten til Amerika som 24åring. Han begynte som pelsjeger i villmarka hvor indianere var hans nærmeste naboer. Ole Skimten hadde kjøpt land og bygd hus, men da han ville dra til Norge for å hente familien flyttet han hjem igjen siden kona nektet å flytte. Dette var i 1918.
Det er ikke fortalt i denne kilden hvorfor Ole reiste til Amerika, eller hvor han slo seg ned på kartet. Allikevel kan vi gå ut i fra at dette var følger av Norges vanskelige situasjon på 1800-tallet. Folketallet var fordoblet og det var vanskelig å skaffe nok mat til alle. Amerikautvandring var ren og skjær trend og lokkende fortellinger fristet mange. Her var det muligheter for å skaffe seg sin egen gård.
Kilden forteller derimot om "push og pull effekten", og ikke bare når Ole vil ha med kona til Amerika. Via brevskrivning fikk Ole også moren sin til å besøke han. Moren, Kirsti på 45 ble boende i Amerika i flere år. Slik "push og pull" skjedde via brevskrivning til de som var igjen i Norge.
http://www.pork.grenland.com/hovet/Prosjekter/utvandring.htm
http://web.hist.uib.no/digitalskolen/oe/
http://home.online.no/~toneem/jens/emigrant.htm
HISTORIEN OM OLE: http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2129&Category.ID=1161
Alle disse sidene henviser til offentlige sider som "Historisk institutt, Universitetet i Bergen" og "Terra Buskerud - historieboka.no"
- ELI 3MKO1
Sist på 1800-tallet reiste tre brødre fra pappas hjemgård Letnes på Inderøy, Jens, Johannes og Petter Letnes, til Amerika. Grunnen til at de reiste var at de ville skaffe ”utkomme” for seg og familien (inntekt og mat). De reiste på forskjellige tidspunkt, men når de kom til Amerika opptok de det yrket de kom fra og kunne. Alle tre brødrene var bondesønner og fikk derfor tildelt land og begynte som farmere. Jens bosatte seg i Nord-Dakota, Johannes i Minnesota, og Petter i Alberta i Canada. Johannes og Jens var gift med to søstre, mens kona til Johannes var fra Telemark.
I ca 1959 fortalte den yngste søstera til brødrene, Pauline, at Johannes hadde sagt følgende før han dro: ”Norge har ingenting å tilby meg, det er ikke mulig å brødfø en familie der. Derfor måtte jeg reise.”
Brødrene som reiste var brødre av min tippoldefar, derfor har det siden 1960 vært veldig mange amerikanere på besøk Letnes – både barn og barnebarn av Jens, Johannes og Petter. Sist sommer hadde vi besøk av barnebarnet til Jens, Jerry Letnes. Han gikk fire år på US Navy i Middelhavet hvor han utdannet seg til dataingeniør. Etter det jobbet han på Boeing-fabrikken i Seattle, med elektronikk – navigasjonsutstyr og styringssystemer.
Kilden min er pappa. Jeg stoler på at han har peiling på familiehistorie, og mener han er en sikker kilde.
Ingrid Letnes
Den norske utvandringens far het Cleng Peerson. Han bodde i Tysvær, og levde fra 1782-1865. I 1821 ble han valgt av en gruppe mennesker i Stavanger til å dra til USA for å sjekke mulighetene for at andre også kunne utvandre dit.
Det må tilsynelatende ha vært muligheter for det, for ett år etter, den 4. juli 1825, fulgte "Restaurationen" etter, med et passasjerantall på 52 emigranter. Grunnen til at de ønsket å reise var at de følte seg undertrykt i Norge, fordi de var kvekere.
Da de kom til USA hadde Cleng Peerson kjøpt jord til dem, og de slo seg ned i New York. Cleng Peerson selv, flyttet videre til Missouri, og endte til slutt opp i Texas.
Kilden jeg har brukt er www.disnorge.no, som er et nettsted for slektsforskere. Jeg synes dette virker som en sikker kilde, i og med at slektsforskning baserer seg på god research.
Ingrid Rodem
Min historie finner du i sin helhet på: http://www.overhalla.kommune.no/skoler/obus/dok/obus7/Samfunnsfag9/Utvandring/utside6.htm
Kilde for stoffet skrevet på denne siden er en mann ved navn Oddbjørn Ottersen.
her er en liten oppsummering:
Wilhelm Bergh (1891 – 1983) var bonde på Nordre Sønset. Det var i 1907 han dro over til Amerika, bare 16 år gammel. Han kom til Amerika via en båtbillett som broren hans Ludvig, som hadde dratt til Amerika tidligere, sendte over.
Mange emigrerte til Amerika på denne tida, og Wilhelm Bergh selv sier det var fordi at "Da det begynte å gå rykter om at over i Amerika kunne en få gratis land, og at flere hadde svinget seg opp og fått egen gård, så ble fristelsen stor til å gjøre et forsøk.". Dette er jo en Push/pull-effekt.
Båten Wilhelm var med på seilte i land i New York, på Ellis Island. "Vi ble drevet fram som en saueflokk, og vi hadde fått et merke på ryggen som jeg antar viste hvor vi skulle hen. Jeg skulle til Midtvesten, i nærheten av Chicago." - Wilhelm Bergh
I Chicago skulle han vente på toget som gikk til der han skulle bo - Beloit, Wisconsin - en liten fabrikkby med mange andre skandinaviere.
Under første verdenskrig var det mangel på fagfolk, og Wilhelm som faglært jernstøper ble spurt om han ville komme til Takoma for å jobbe som former. Senere var han også innom Minneapolis og Sør-Dakota før han i 1920 dro tilbake til Norge.
Om kilden:
Dette er et intervju med utvandrer Wilhelm Bergh holdt i slutten av 1970-åra. Om det er en sikker kilde er jeg ikke sikker på - hele historien kunne jo ha vært oppdikta for alt jeg vet.
Gode svar så langt!
Når det gjelder den såkalte "push og "pull"- effekten, så handler det altså om faktorer som "dyttet" og faktorer som "dro". Til "dytte/push"-faktorene ligger forhold i hjemlandet, lite jord, begrenset religionsfrihet (kvekerne). Til "dra/pull" faktorene lå mulighetene i det nye landet (Homestead Act, billig jord). Når emigrantene skrev positive brev hjem, la de vekt på "pull"-faktoren: Kom hit og prøv lykken! Så dere må altså skille mellom "push" og "pull" :-)
@ Eli: Hørtes ut som en spennende historie! Har du forresten lest "Pelsjegerliv" av Helge Ingstad?
@ Ingrid L: Artig med en personlig utvandrerhistorie! Det høres ut som faren din har oversikt over slekta. Har han kanskje derevet med litt slektsgranskning?
@ Ingrid R.: Flott at du hadde funnet siden til DIS (databehandling i slektsforskning), og at du hadde funnet fram til "utvandringens far"!
@ Maren: En fin historie som du sikkert kan feste lit til. Tidligere var historieforskerne mer skeptiske til bruk av muntlige kilder fordi minnet kan endres over tid, og da kan jo kilden bli mindre pålitelig. Men muntlige kilder regnes i dag som en av de viktigste kildene til vår nære forhistorie. Var dette en primærkilde eller en sekundærkilde?
Lars M. Gimmestad ble født i 1868 av husmannen Mons M. Gimmestad og Anne K. Vassenden. Faren døde tidlig, og etterlot sin kone alene med fem barn. I 1879 tok moren med seg 11 år gamle Lars, de fire andre barna og utvandret til USA, som en av de første familiene fra Gloppen kommune. Familien fikk følge med andre utvandrere fra Nordfjord til Minnesota. Lars arbeidet som sauegjeter på sommerene og studerte i vinterhalvåret.
Han satte seg høye mål for egen utdannelse, og ble prest og professor. Han arbeidet blant annet 18 år ved Galesville College (nå nedlagt) i Wisconsin, og underviste der i 23 ulike fag. Han ble også styrer for skolen. Han prioriterte deretter prestekalelt, og var fra 1918 til 1941 formann for den norsk-amerikanske kirken i Orfordville og samtidig formann for prestestiftelsen i South Wisconsin.
Gimmestad var gift med Amalie B. Anderson. De hadde seks barn, Marie, Agnes, Laura, Herman, Bernard og Victor.
Kilde: sffarkiv.no (fylkesarkivet) om Lars M. Gimmestad
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Monsson_Gimmestad»
Min kilde er hjemmesiden til fylkesarkivet i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Dette vil jeg kvalifisere som en pålitelig kilde da det de skriver bli kontrollert.
Mvh
Stian A. Olsen :))
Jeg har ikke fått skrevet ned noe svar på "ukas lille søk". Men tror denne nettsiden kan være en god kilde!:
http://www.gaard.aadal.com/Gaard/Strande/296_009_Jemterud.htm
I begynnelsen av nittenhundretallet reiste Lars Kleivenes fra bygda Kleive i Møre og Romsdal til det store utland. Han var ikke eldst i søskenflokken, som betydde at han ikke kom til å arve gården. Derfor søkte han som mange andre likegodt lykken på andre siden av verden.
Lars bosatte seg i North Dakota, som så mange andre av skandinavisk opprinnelse, og begynte å dyrke jorda. Han startet med en landflekk, og arbeidet seg opp til toppen. Etter hvert ble han en meget rik mann. Han sendte brev til de der hjemme og lokket med et land fylt av muligheter, og den yngste broren hans besøkte ham noen ganger.
Men begge ble tvingt til å dra hjem da foreldrene deres ble syke. Lars solgte alt han eide, og dro hjem med flust av penger på bok. Så kom børskrakket, og han tapte alt han hadde opparbeidet seg og sto igjen med ingenting.
Kilden jeg har brukt er mamma, som jeg regner som ganske pålitelig, og et slekstre vi har hjemme som er bearbeidet og tegnet opp av min onkel. Han har drevet mye research, og jeg regner også ham som en sikker kilde.
Lars Kleivenes var tippoldefaren min, og hvis det ikke var for børskrakket hadde jeg nok vært en uforskammet rik norskamerikaner i tjukkeste North Dakota.
@ Nikoline: Denne historien er et godt eksempel på hvordan hendelser virker inn på den enkeltes livsløp. Børskrakket på Wall Street er eksemple på en slik hendelse (av liknende henddelser i nyere tid kan dere jo gløtte litt til våre venner på Island).
Lars Kleivenes var jo en likanes kar som dro hjem for å hjelpe sin syke foreldre. Men hva hadde skjedd hvis børskrakket -ikke- hadde funnet sted?
Mange historikere liker å leke med historien, og tenke seg fram til hvilke andre hendelesforløp som kunne vært mulig. Dette kalles for kontrafaktisk historieskriving. Øystein Sørensen er en norsk historiker som har skrevet flere kontrafaktiske historiebøker med utgnagspunkt i hypoteser som "Hva hvis Hitler hadde vunnet krigen?". Se: http://www.forskning.no/Artikler/2004/oktober/1096013139.68
@ Stine: Det ser ut som du har funnet en god side her, kanskje du kan se nærmere på den siden.
Legg inn en kommentar