Historikere snakker ofte om drivkrefter i historien (for eksempel endringer i handel/økonomi, politiske eller sosiale forhold) og utløsende årsaker til dramatiske hendelser. Hva var drivkreftene bak de amerikanske og franske revolusjonene, og hva utløste dem?
mandag 3. november 2008
Ukas lille søk
Ukas oppgave er hentet fra læreboka (arbeidsoppgave nr. 3, s. 158, direkte sitat, min utheving):
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
10 kommentarer:
Den Amerikanske Revolusjon
Ved den amerikanske revolusjonen 1775 - 1783 gjore det tretten britiske koloniene på østkyste på Nord-Amerika seg fri fra moderlandet og ble til en selvstendig stat, USA.
Kolonienes frigjøring hadde økonomiske årsaker. Opprinnelsen lå i den britiske regjeringens krav om at koloniene skulle betale en høyere andek av imperiets utgifter enn de til mente i London ikke hadde rett til å skattlegge dem fordi de ikke var representer i paralamente.
Koloniene hadde ingen virkelige sentralmyndighet, men nå utpekte de en felles øverstekommanderende, George Washington.
Den amerikanske revolusjonen ble utløst da det ble innført tollavgift på te av engelskmennene i Boston. I 1773 ble tre engelske skuter ved havna i Boston bordet av aksjonister som kastet all lasten med te på sjøen. Denne episoden (the Boston Tea Party) og andre lignende hendelser førte til opptøyer og sammenstøt mellom befolkningen i koloniene og engelske tropper.
Den Franske Revolusjon:
Den, den politiske og sosiale kampen mot føydalismen og monarkiet i Frankrike 1789—99. Revolusjonen var ideologisk inspirert av opplysningsfilosofene og Den amerikanske revolusjon og ble utløst av de dårlige sosiale forholdene i Frankrike under Ludvig 16. Kongen ble tvunget til å innkalle stenderforsamlingen i mai 1789. Tredjestanden, borgerne, erklærte seg i juni som nasjonalforsamling og tvang fram en grunnlovgivende forsamling. 14. juli ble fengselet Bastillen stormet. Dette gav støtet til opprør over hele landet. Nasjonalforsamlingen avskaffet i august alle privilegier og føydale avgifter og utstedte kort etter menneskerettighetserklæringen. Forfatningen av 1791 begrenset kongens makt sterkt, kirkegods og eiendommene til landflyktige adelsmenn ble konfiskert. Etter fluktforsøk ble kongen styrtet og republikken proklamert. Det radikale borgerskapet og småborgerskapet i Paris gjennomførte radikale reformer 1793—94 på tross av motstand fra de moderate. Med Napoleons statskupp 1799 var revolusjonen slutt. Den franske revolusjon betydde et gjennombrudd for moderne politiske ideer om frihet og avskaffelse av føydalismen og standsprivilegiene.
Kildene jeg har brukt denne gangen er skoleforum.no og Caplex.no. Førstnevnte kan man betegne som en sikker kilde under tvil, ettersom mye av stoffet som finnes der er skrevet av skoleelever og ikke professorer og vitenskapsmenn. Caplx derimot er en meget sikker kilde. Ett nettleksikon hvor alt er faktabasert og ikke skrevet iform av en skoleoppgave eller som innlegg på en tilfeldig nettside.
- Sigurd
Først var det en krig mellom England og Frankrike. England vant, og Frankrike måtte gi nesten alle sine kolonier i Amerika til England.
Nybyggerne (de som hadde flyktet til Amerika) og England ble snart uenige. Nybyggerne likte ikke at de måtte betale skatter og avgifter til England, og at de ikke fikk være med på å bestemme.
I åtte år sloss nybyggerne, ledet av George Washington, med England. Ved hjelp av franskmennene, som var mer enige med nybyggerne enn med England, klarte nybyggerne å vinne. De forente stater (USA) ble republikk, og George Washington ble den første presidenten. Hver koloni ble en egen stat som fikk styre sine egne saker.
Den amerikanske uavhengighetserklæringen ble til 4. juli 1776. Her står det blant annet at alle mennesker er født frie og like. Likevel hadde man negerslaver i sør, og alle kvinner fikk ikke stemmerett før 1920.
1 1789 var det nesten ikke penger igjen i kongedømmet Frankrike. Kongen prøvde derfor å innføre en ny ordning som sa at alle skulle betale skatt, også de rikeste. Dette ville ikke adelen, så de prøvde å gi kongen mindre makt ved å kalle inn stenderforsamlingen (samling der alle de tre stendene var med).
Det var borgerskapet i tredjestanden (de rikeste i standen) som ledet denne. Denne standen fikk gjennom at den var den eneste lovlige nasjonalforsamling. Kongen gav først etter, men samlet snart tropper i byen (Paris). Dette provoserte folkene i byen til handling.
14.juli 1789 stormet folket den gamle festningen Bastillen som ble sett på som symbol for det styret som de mente var urettferdig.
15.Misnøyen med eneveldet og urettferdigheten i standssamfunnet førte til revolusjonen i Frankrike i 1789.Slagordene var: Frihet, likhet og brorskap. Etter at folket hadde vunnet over eneveldet, fikk Frankrike en grunnlov som fordelte makten mellom Konge, nasjonalforsamling og domstolene.
Kong Ludvig 16. ble halshogd, og de som var mot revolusjonen ble drept.
Jeg har brukt hjemmesiden til Overhalla kommune, som har en egen skoleside for samfunnsfag. Dette er en såkalt pedagogisk web, som skal være til hjelp for elevene. Jeg håper og tror at læreren og skoler skal være en god kilde. :)
Stine Lervold
Hovedårsaken bak den amerikanske revolusjonen var all koloniseringen som førte til kolonikrig på 1600-tallet. Dette var som regel mellom britene og franskmennene, som igjen førte til sjuårskrigen fra 1756-63. Utløsende faktorer for videre opprør var "Stamp Act" (1965, toll på diverse varer) og "The Boston Tea Party", hvor en aksjonsgruppe kastet tonner av last med te ut fra transportskip.
Senere gjorde 13 britiske kolonier i Nord-Amerika, med til sammen over 1 million innbyggere, opprør mot moderlandet, og i 1776 ble uavhengighetserkleringen vedtatt. Ved slutten av revolusjonen i 1783 anerkjente Storbritania USA som en uavhengig nasjon.
Den franske revolusjonen:
For å finne bakgrunnen for den franske revolusjonen (1789-99) må man gå noe tiår tilbake i tid, for å se på hvordan den politiske strukturen var bygd opp i årene før revolusjonen. I mange år hadde de geistlige og adelen dratt fordel av å ikke betale skatt. Mesteparten av avgiftene ble lagt på tredjestanden, alle utenom de geistlige og adelen (bønder osv.), og allerede her ser man tydelige sosiale skiller mellom de ulike stendene i samfunnet. Det var klare skiller, både sosialt og økonomisk.
Men den franske befolkningen var ikke klare for revolusjon før på slutten av 1700-tallet. De hadde fått for seg at gud hadde skapt samfunssystemet slik det var, og at det ikke fantes noen annen måte å gjøre det på. Men på slutten av 1700-tallet begynte disse tankene å slippe taket på folk, og med nye vitenskapelige oppdagelser og et nytt syn på mennesket var opplysningstiden begynt.
kilder jeg har brukt er utdanning.no. Dette er en meget troverdig kilde, i og med at den er etablert av Kunnskapsdepartementet. Ikke mer å si om det.
Mvh./Best regards Erik Borge
elev, 3PBY3
Brundalen VGS, 2008
Den amerikanske revolusjonen fant sted på grunn av et spørsmål om tollsatser og skatt. I tiden før revolusjonen var det slik at England var koloniherre over statene, og ville ikke inkludere koloniene sine i Parlamentet. Dette var ikke koloniene i Amerika fornøyde med, fordi de ønsket ikke å betale skatt så lenge de ikke var inkludert i de politiske bestemmelsene. Denne striden førte til den amerikanske uavhengighetskrigen, som varte i 8 år, fra 1775-1783. Under denne krigen klarte koloniene å løsrive seg fra England. Et nytt politisk system ble innført, og George Washington ble USAs første president.
I Frankrike begynte det etter dette å bli spent stemning. Franskmennene lot seg inspirere av opprørskheten, og fikk etter hvert gjennomført sin revolusjon i år 1789. Bakgrunnen til den franske revolusjonen var først og fremst standsinndelingen: de geistlige, de adelige, og en stand med alle de andre.
I takt med opplysningstida, hvor menneskene etter hvert oppdaget nye ting gjennom vitenskap, og filosofering rundt religionsspørsmålet, begynte folk å tenke på mennesket istedenfor på Gud. Folk, og da gjerne av lavere rang, spurte seg selv om de var fornøyde med inndelingen som den var.
Frankrike havnet også i en finansiell krise på slutten av 1700-tallet, og kongen så seg nødt til å skattelegge de som fra før av ikke betalte skatt, nemlig de privilegierte. Og dette likte de ikke. Adelen satte seg nå opp mot kongen, og fikk støtte av de rikere borgerne. Ikke nødvendigvis fordi borgerne støttet adelen, men fordi de var misfornøyde med kongen.
Kongen, Ludvig XVI, kalte inn til politiske møter for alle, for å prøve å bøte på problemet, men det viste seg at de fra de lavere stendene ikke var klare til å godta dette. De stormet salen i protest, og da kongen beordret soldater til å kjempe mot dem, viste borgerne seg like villige til å kjempe tilbake.
Etter mange videre kamper i Frankrike, og da spesielt det hvor Bastillen ble stormet og fangene sluppet fri, vant de sivile over kongen, og Ludvig den XVI måtte se slaget tapt. Frankrike hadde fått sin revolusjon, og frihet, likhet og brorskap ble det nye tankesettet.
De kildene jeg har brukt er skoletorget.no og historie.cappelen.no. Skoletorget.no er laget av representanter i Barne- og ungdomsfilosofene ANS, som jobber for å fremme filosofien i grunnskolen. Personene har god utdanning, og virker som sikre kilder som baserer seg på fakta. Den andre kilden er nettstedet til ei skolehistoriebok fra Cappelen, og da går jeg ut fra at det er en sikker kilde.
Den siste var fra Ingrid Rodem. :)
Den amerikanske revolusjonen
Konrett sett, var den amerikanske revolusjonen en uavhengighetskrig som gjorde at kolonien USA frigjorde seg fra det britiske imperiet.
Det som forårsaket den, var at amerikanerne var lei av at Storbritannia skulle ha makt over dem uten at noen amerikanere fikk politisk innflytelse. De siste dråpene var The Boston Tea Party, som det står om lenger ned i kommentaren, og en skatteøkning Storbritannia innførte . Kolonistene ville ikke gå med på dette, fordi ingen av dem var representert i det britiske parlamentet, og fordi de mente at skatteøkningene var ulovlige. De ville ikke lenger betale penger til et land som ikke gjorde noe kolonistene mente var viktig for dem selv.
Den direkte utløsende årsaken var The Boston Tea Party, som fant sted i nettopp Boston, MA i 1773. Britene hadde innført toll på te, og amerikanske aksjonister synes dette var så urettferdig og urettmessig at de bordet skipene som lå til havn og kastet all teen på sjøen. Lignende tumulter ble også da det som skulle bli til den amerikanske revolusjonen.
Man kan se det som øknomiske grunner, men den egentlige grunnen til revolusjonen var et ønske om selvstendighet og mulighet til å styre sitt eget land.
Den franske revolusjonen
Konkret sett, var grunnen til den franske revolusjonen et sterkt ønske om forandring i samfunnets styresett. Det var en revolusjon som ville gi alle like rettigheter, og var en motreaksjon på det enorme klasseskillet og den store forskjellsbehandlingen som preget Frankrike på den tiden.
Frankrike før revolusjonen, var veldig fokusert på stand - du ble født inn i en viss stand, og kunne aldri forandre den.
På toppen var kongen, som var allmektig, og kongefamilien. Under var kirken og adelen, som ble kalt første- og andrestanden. De var ikke like høyt på strå som kongen, men hadde en rekke fordeler som for eksempel skattefritak. Den nederste standen var delt i to - det mer velstående borgerskapet, som besto av blant annet kjøpmenn og forretningsfolk, og de standsløse. Dette var de fattigste i samfunnet, som slet med å få ting til å gå rundt. Folk flest tilhørte denne standen.
Det som var den siste dråpen for den laveste klassen i samfunnet, var et møte i Versailles. Kongen hadde brukt mange penger på å delta i den nordamerikanske krigen, og landet var i stor gjeld. Frankrike måtte komme opp med en løsning på dette, og derfor innkalte kongen representanter for alle klassene inn til et møte.
Det logiske var jo å la de rikeste betale skatt, men det skulle ikke gå så lett - Louis XVI selv synes det var mye mer naturlig å skatte de laveste klassene. Når de skulle stemme over det, ga han alle klassene lik stemmerett. Dette var blodig urettferdig, siden den laveste klassen som 98% av samfunnet besto av, fikk en stemme som var mindre verdt enn de andre to til sammen. De protesterte på dette, men ble nektet det de hadde krav på.
Den laveste klassen i samfunnet stiftet da nasjonalforsamlingen, og sverget å ikke gå fra hverandre før Frankrike hadde fått en grunnlov. Drivkraften, selve tanken bak, var frihet, likhet og brorskap, og dettevar også mottoet til den franske revolusjonen.
Kildene jeg har brukt, er Norsk Nettskole (http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/synnovenesvik/fr_revolusjon.htm), som er siden til en norsk fjernskole. Jeg har inntrykk av at kilden min er et elevarbeid, men jeg har dobbeltsjekket det jeg har funnet og ikke sett noen feil. Jeg synes kilden ga et mer detaljert blikk på den franske revolusjonen, og valgte derfor å bruke den.
Jeg har også brukt Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Den_amerikanske_revolusjon), fordi jeg synes det var vanskelig å finne nøytrale kilder i forhold til den amerikanske revolusjonen. Jeg har sjekket stoffet med de andres besvarelser, og jeg regner kilden som pålitelig selv om jeg normalt sett prøver å være ganske skeptisk til Wikipedias troverdighet.
Hva var drivkreftene bak de amerikanske og franske revolusjonene, og hva utløste dem?
Den amerikanske revolusjon:
Den amerikanske revolusjon, også kalt den amerikanske uavhengighetskrig, var en væpnet konflikt fra 1755 til 1783 mellom de tretten koloniene på Nord-Amerikas østkyst, i dag kjent som USA, og Storbritannia. USA frigjorde seg her fra det britiske herredømmet.
I 1767 innførte den britiske regjering toll på amerikansk import uten å gi kolonistene plass i Parlamentet. Kampen mot tollovene var nå blitt en kamp om rettigheter, og koloniene godtok ikke det britiske parlamentets skattlegging. I 1773 kom aktivister, utkledd som indianere, til Bostons havn med tre skip fulle av te – til en verdi av 18000 pund. All teen ble kastet i havet (Boston tea party). Dette førte til sterke reaksjoner fra britisk side og skapte for første gang en felles nasjonal front blant kolonistene. Det ble vedtatt å stanse all import fra Storbritannia, og i 1775 ble det et blodig sammenstøt i Lexington mellom kolonistene og de britiske tropper. Nå startet krigen. En organisert hær under George Washingtons ledelse førte kampen videre. Dette vakte sterk vilje til uavhengighet, og britene ble til slutt tvunget til å oppgi Boston i 1776. 4.juli samme år ble uavhengighetserklæringen utarbeidet av de tretten koloniene, og nå var de samlet under United States of America.
Krigen gikk videre med avvekslende seier og nederlag for begge parter. I 1777 inngikk amerikanerne krigsforbud med Frankrike, og fikk støtte fra det franske militæret. I 1781 tapte Storbritannia og overgav seg, og ved fredsslutningen i Paris i 1783 anerkjente britene USAs uavhengighet, og godtok den nye staten.
Den franske revolusjon:
Den franske revolusjonen, også kalt den store franske revolusjon, regnes for å ha startet med åpningen av stenderforsamlingen 5.mai 1789, og avsluttet med statskuppet 9.november 1799. Revolusjonen var en periode i fransk historie med kraftige politiske, sosiale og økonomiske forandringer, og den endte med at det ble slutt på tusen år i kongemakt og gikk over til å bli republikk. Kongen, ved hjelp av embetsverket, hadde styrt med uinnskrenket makt. Dette førte til stor sosial uro og sammen med uår i landbruket førte det til stor misnøye og oppstand blant borgerne. Daværende konge, Ludvig 14. som selv kalte seg ”Solkongen av Versailles”, ble styrtet da borgerne stormet bastillen, kongens fengsel. Dette var symbolet på kongemaktens fall, 14.juli 1789, en dato som senere feires som Frankrikes nasjonaldag. Revolusjonen var sterkt inspirert av opplysningstidens idealer om demokratisering og frihet.
Kildene jeg har brukt er ”Hele Norges Leksikon”, utgitt av Hjemmets Bokforlag A/S, caplex.no og wikipedia.no, i tillegg har pappa vært til stor hjelp. Jeg fant informasjon på flere av nettsidene og leste i leksikon, og sjekket at informasjonen stemte med hverandre. Leksikon i papirform og på nettet (caplex.no) er sikre kilder som er faktabasert og ikke bare lagd på tull. Wikipedia er, som nevnt tidligere, ikke en sikker kilde, men når man sjekker informasjonen opp mot flere kilder og finner ut at det stemmer, kan man likevel stole på det som står der.
Ingrid Letnes
Den amerikanske revolusjonen 1773—83
Først hadde Frankrike mange kolonier i Amerika, men etter en krig med England tapte de mange av disse koloniene. Etterhvert ble nybyggerne (de som hadde flyktet til Amerika) og England uenige. De likte ikke at de skulle betale skatter og avgifter, da de ikke hadde noen i det engelske parlamentet og dermed ikke noen politisk innflytelse. George Washington stod i forsetet på opprøret mot England. De fikk hjelp av franskmennene, som fremdeles var bitre på engelskmennene etter tapet, og fikk tvunget britene til å oppgi Boston i 1776. 4. juli samme år utformet de 13 koloniene på østkysten uavhengighetserklæringen og samlet seg under navnet United States Of America, USA.
Den franske revolusjonen
Den franske revolusjonen kom under den politiske og sosiale kampen mot føydalismen og monarkiet i Frankrike 1789-99. Folket var misfornøyd med forholdene under Kong Ludvig 16., og kongen ble tvunget til å innkalle stenderforsamlingen i 1789. Borgerne erklærte seg i juni samme år som nasjonalforsamling og tvang fram en grunnlovgivende forsamling. En storming av fengselet Bastillen 14.juni 1789 gjorde at menneskerettighetserklæringen kom kort etter. Denne stormingen gjorde at det ble opprør over hele landet. Menneskerettighetserklæringen av 1791 begrenset kongens makt sterkt, kirkegods og eiendommene til landflyktige adelsmenn ble konfiskert.
Etter mange kamper mellom kongedømmet og folket, vant folket til slutt over kongen. Revolusjonen i Frankrike var nå et faktum, og frihet, likhet og brorskap ble det nye «slagordet».
Kildene jeg brukte var caplex.no, wikipedia.org og utdanning.no
Kildene (med unntak til wikipedia, som en skal holde seg noe skeptisk til) virker som gode, pålitelige kilder.
Legg inn en kommentar