Forklar med egne ord hva som ligger i ideologiene kommunisme, liberalisme og konservatisme.
Nå har jeg lest igjennom de tre første svarene, og det ser greit ut. Jeg gir dere øvrige noen valgfrie tilleggsutfordringer (det er ikke heller forbudt å svare for dem som allerede har lagt inn svaret sitt):
- Hvorfor fikk idelogiene så stort gjennomslag på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet?
- Ta med noen ord om de ulike ideologienes grunnleggere.
Oppgaven er knyttet til følgende læreplanmål:
Eleven skal kunne vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske
bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet
14 kommentarer:
Kommunisme kommer fra det latinske ordet for felles, og er en politisk ideologi. Karl Marx og Friedrich Engels var de som laget ideene bak kommunisme. Disse tankene gikk ut på at samfunnet skulle være et fellesskap, der privat eiendomsrett skulle oppheves og fabrikkene skulle være eid og styrt av det store fellesskapet. Meningen med dette var å fjerne klassekampen, og alle skulle stille likt.
Liberalisme er også en politisk ideologi, som stammer fra opplysningstiden. Her ble det lagt vekt på å begrense den politiske makta og fremheve individet og enkeltmenneskets rettigheter. Disse tankene ble et resultat av et samfunn som var styrt av konge- og statsmakt, og mannen i gata ikke hadde store rettighetene. Liberalister ønsker å la samfunnet bli friere, og gå bort ifra de sosiale normene og politiske eller religiøse tradisjoner som binder oss fast.
Konservatisme brukes ofte som et samlebetegnelse for ideologier som legger vekt på å bevare eksisterende verdier og tradisjoner. En motsetning til liberalismen. Et kjent motto for konservative er "forandre for å bevare", som sier det meste om hva konservatisme går ut på.
Jeg har brukt wikipedia som hjelp denne gangen, for å sjekke at jeg ikke er feilinformert. Og med det vi gikk gjennom på mandagen, så ser jeg at kilden stemmer.
Stine 3MKO1
Starter fra venstre å jobber meg mot høyre.
Kommunismen er en politisk ideologi som tar sikte på å innføre felles eiendomsrett til produksjonsmidlene.
Den eldste kommunistiske lære ble utformet av Platon i det gamle Hellas. Tyskeren Karl Marx hevdet at arbeiderklassen gjennom revolusjon skulle erobre retten til samfunnets økon. ressurser, og så føre utviklingen fram til et klasseløst samfunn med like store muligheter og rettigheter for alle. Etter 2. verdenskrig ble det innført kommunistledede regimer i alle østeuropeiske land, som følge av at Sovjetunionen tok kontroll og la disse landene under seg.
Liberalisme er en ideologi som har preget utviklingen i Europa fra 1700-tallet og som fremdeles spiller en vesentlig rolle i dagens samfunn. Liberalismen oppstod som en reaksjon på føydale tradisjoner og på eneveldet. Ideologien legger derfor størst vekt på det enkelte individ og dets rettigheter, mens staten med sin fokus på den enkeltes tilværelse ble en, makten måtte derfor begrenses mest mulig.
Konservatismen mener at fornuften til et menneske ikke er nok til å styre samfunnet i seg selv. Derfor bør samfunnet styres gjennom tradisjoner og vaner. Skal noe forandres, så skal det gjøres gradvis og over tilstrekkelig tid. Man skal holde fast ved det gamle.
Konservative ideer har i senere tid appellert til mindre næringsdrivende og etter hvert også til en voksende middelklasse i byer og på tettsteder. Også innenfor akademiske miljøer har konservatismen hatt appell.
Kildene som jeg har brukt denne gangen er Caplex.no og politiskidehistorie.cappelen.no
Caplex er i og for seg et leksikon, noe som jeg forøvrig regner for å være troverdig. Politiskidehistorie tilhører et forlag og må derfor også kunne regnes som troverdig.
Mvh. Sigurd
Kommunisme
Ordet kommunisme kommer av det latinske ordet communis, som på norsk betyr felles. Den eldste kommunistiske lære ble utformet av Platon, men i moderne tid bygger kommunistenes meninger på Karl Marx og Friedrich Engels’ skrifter og tanker. Kommunisme er en politisk ideologi, og kommunister ser på samfunnet som urettferdig og at det alltid har vært splittet i en konflikt. Kommunistene hadde som mål å innføre et fellesskap hvor privat eiendomsrett skulle skyves bort, mens felles eiendomsrett skulle innføres. Alle skulle med andre ord være med på å eie for eksempel fabrikkene.
Liberalisme
Liberalismen har opprinnelse i opplysningstiden. Ordet liberalisme kommer av det latinske ordet liber, som på norsk betyr fri. Liberalisme er en politisk ideologi som fra 1700-tallet, og fortsatt i dag, spiller en vesentlig rolle i samfunnet. Liberalistenes mål var å begrense den politiske makten, og fremheve individets rettigheter i et samfunn som var sterkt styrt av konge- og statsmakt. De ville ofte fremheve retten til avvik fra sosiale normer og politiske eller religiøse tradisjoner. Liberalistene la altså vekt på individet som drivkraft i et samfunn. To kjente og fremtredende liberalistiske ideologer er John Locke og Adam Smith.
Konservatisme
Ordet konservatisme kommer av det latinske ordet conservare, som på norsk betyr å bevare/ta vare på. Konservatisme bygger ikke på en ideologi på samme måte som kommunisme og liberalisme, men er en samlebetegnelse for ideologier som legger vekt på å bevare verdier og vaner som allerede finnes. ”Forandre for å bevare” er mottoet for de konservative. De konservative mener at fornuften til et menneske i seg selv ikke er nok til å styre samfunnet – det er derfor de mener at ting bør bevares slik de er. Edmund Bruke regnes som en av de fremste konservative teoretikere.
Kildene jeg har brukt er Hele Norges Leksikon i papirformat, caplex.no, og wikipedia.no. Leksikonet i papirformat vil jeg si er en sikker kilde i seg selv, fordi det er gitt ut av Hjemmet Bokforlag som er et seriøst firma. I tillegg slo jeg opp i leksikonet caplex på internett for å dobbelsjekke. Wikipedia er wikipedia, omtalt mange ganger før – men i dette tilfellet stemte også informasjonen de oppga.
Ingrid Letnes
Liberalisme vil si å tenke nytt. Dette var en ideologi som startet å kverne seg i tankene til mennesker allerede på slutten av 1700-tallet i Europa og USA. Ordet betyr fri retning. Det denne ideologien ønsker er at staten ikke skal ha så stor makt over enkeltmenneskets hverdag, og at mennesker er frie og har rett til å tenke selv. Immanuel Kant og Adam Smith regnes som de to som kanskje hadde mest betydning for igangsettingen av ideologien.
Konservatisme var en reaksjon som kom mot liberalismen. Her mener man at det er viktig å bevare tradisjoner og at man skal være kritisk til nytenking. Forandringer som eventuelt skal skje skal foregå over tid, og arbeidet gjøres under slagordet: Forandre for å bevare. Edmund Burke regnes som grunnleggeren av konservatismen.
Kommunismen kom som en reaksjon på det kapitalistiske samfunnet på 1800-tallet, hvor pengene var for de få og allerede rike. De viktigste igangsetterne for kommunismen var Karl Marx og Friedrich Engels. I senere tid omformet Vladimir Lenin og Rosa Luxemburg tankegangen til en ny tid. Det typiske for kommunismen var at økonomien skulle være for alle, og at alle skulle få en del av kaka. Hvis hver enkelt jobbet for fellesskapet, skulle fellesskapet gi tilbake til hvert enkelt individ. Det var på en måte et veldig ekstremt skattesystem, hvor alle skulle jobbe, men fikk lønna i form av tjenester gitt av samfunnet.
De kildene jeg har brukt er nettstedet til læreboka Streif, (som er ei samfunnsfagbok), Daria.no, politiskidehistorie.cappelen.no, som er en samling av artikler om ideologier utgitt av Cappelen, og Dagbladet.no. Alle disse regner jeg som sikre, ut fra sin profesjonalitet (kanskje med unntak av Daria.no).
Ideologien kommunisme er bygd på Karl Marx og Friedrich Engels ideer, bl.a. «Det kommunistiske manifest» som ble lagd i 1848. Marx ville at arbeiderklassen skulle ha retten til samfunnets økonomiske ressurser, og han ønsket et klasseløst samfunn med der felles eiendomsrett og disposisjonsrett skulle utvikles. Her er «klasseløst» og «fellesskap» to flotte stikkord. Kommunismen ser helst at omveltinga i samfunnet skjer via en revolusjon.
Liberalismen kan deles inn i to deler. Økonomisk liberalisme og sosialliberalisme. Ø. liberalisme er utviklet av skotten Adam Smith, og hovedpoenget var at staten ikke skulle blande seg inn i det økonomiske livet. Sosialliberalistene ønsker at samfunnet skal bli friere, men med visse grenser. I motsetning til økonomisk liberalisme, der staten ikke skulle blande seg inn, ville man nå bruke staten som et verktøy til å endre samfunnet til det bedre, spesielt da at også arbeiderklassen skulle få politisk innflytelse.
Konservatismen har mottoet «forandre for å bevare», og oppstod som en reaksjon mot den franske revolusjon. Edmund Burke regnes som en av de største forkjemperne for konservatismen. Konservatismen gikk ut på å ikke ha for store omveltninger, at forandringer skulle skje gradvis over tid, men at det helst skulle være som det var. Det var først og fremst de adelige, rike og framstående som støttet denne ideologien, da de helst ikke tape noe makt.
Denne gangen har jeg brukt er wikipedia og caplex sine sider om emnene. For å sjekke fakta har jeg også lest over emnene i læreboka vår og i boka "Problemer i politisk idéhistorie" av Finn Eivind Jor, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1997
Kommunisme stammer fra det latinske ordet "communis" som betyr felles. Dette er en politisk ideologi som i sin mest utbredte form kommer fra idéene til Karl Marx og Friedrich Engels. Kommunismen har røtter helt tilbake til det gamle Hellas, hvor Platon bygde på de grunnleggende idéene til denne ideologien. I et kommunistisk syn er samfunnet generelt urettferdig, og opp gjennom årene har det vært kamper mellom klassene. Derfor ville Marx innføre en organisering som hadde som hensikt i å skape lik og rettferdig behandling av hvert enkelt individ, hvor hver og en hadde like muligheter. Det finnes i dag flere former for ideologien, men en stereotyp kommunist ser ofte på en omstyrtning av dagens samfunn gjennom revolusjon som en absolutt nødvendighet.
Liberalismen har spredte røtter fra revolusjonene i både England, USA og Frankrike, hvor borgerskapet ikke fant seg i at staten regulerte næringslivet slik som de gjorde. En typisk liberalist står for et fritt samfunn og vil gjerne begrense myndighetenes makt for å fremheve den enkelte og dens rettigheter. Fra midten av 1800-tallet kan vi se at den norske liberalismen har flere likheter med den samme ideologien i England, bare med visse norske trekk. Liberalismens tanker og meninger ble altså tilpasset de norske forholdene.
Konservatisme bygger på å bevare og fornye, og man mener at det er en nær sammenheng mellom de to. Da kan man kanskje stille seg spørsmålet "hva i all verden?", for hva skal bevares og hva skal fornyes? Briten Edmund Burke regnes som grunnleggeren av konservatismen, som på 1700-tallet utviklet denne litt spekulative ideologien. Gjennom historien har det som regel vært de rike i samfunnet som har vært konservative. De har villet beholde systemet slik det var, gjerne for å ta vare på sin posisjon. De konservative mener at om det skal skje forandringer må dette utføres over lengre tid.
Kilder: cappelen.no og wikipedia. Cappelen er et forlag, så jeg har stor tro på denne kilden. Wikipedia er noe mindre seriøs, men har derfor selvfølgelig både dobbelt- og trippeltsjekket med andre kilder.
Sincerely, Erik Borge
Fint, men jeg kunne ønske meg at noen kunne si noe mer om bakgrunnen for sosialismen og kommunismen? Er det forresten noen forskjell? Og hvorfor er de så opptatt av hvem som eier produksjonsmidlene?
Hovedskillet mellom sosialismen og kommunismen går ved måten produksjonsmidlene brukes på. I den sosialistiske ideologien forvaltes produksjonsmidlene av staten, og kommer alle til gode, mens kommunismen på sin side vil fjerne klasseskillet, hvor alle eier midlene og alle får likt utbytte. Kommunismen ser også på omstyrtningen av samfunnet gjennom en revolusjon som nødvendig og uungåelig.
Kilde: skole.no Pålitelig? Ja.
Kommunisme - En politisk ideologi helt på venstresiden som går ut på følgende:
- Den private eiendomsretten (til f eks naturressurser) er opphevet
- Folk disponerer produksjonsmidler og naturressursene i fellesskap.
- Mål: et klasseløst samfunn (m.a.o. likhet for alle)
- Felles økonomi: Alle jobber for fellesskapet og alle får tjenester fra samfunnet som lønn.
- Det hevdes at Karl Marx var hjernen bak kommunismen, men det sies også at han kun tenkte ut konseptet, som kommunismen er basert på.
Liberalisme - En politisk ideologi (ligger nærmere venstresiden) som går ut på følgende:
- Står i utgangspunktet for "frihet" - for at staten ikke skal ha for stor makt over borgere
- Legger vekt på individet og dets rettigheter
- Å legge politiske, religiøse og sosiale tradisjoner og normer bak seg for å komme seg framover (utvikling)
- Liberalisme er et bredt begrep og det er derfor vanskelig å ta fatt i hvem som var hjernene bak. Allikevel var John Locke og Charles Montesquieu svært tidlig ute med rettigheter knyttet til liberalismen.
Konservativisme - En politisk ideologi på høyresiden som går ut på følgende:
- Vil ikke nødvendigvis bevare ting slik de er i nåtiden (sett at nåtiden kan være kommunistisk), men vil bevare tradisjonelle verdier og tradisjoner.
- En motpol for ideologier som kommunisme og liberalsime.
- Motto: "forandre for å bevare"
- Svært kritisk til nytenking
- Edmund Burke regnes som en av de fremste konservative teoretikere.
Ideologiene slo gjennom på 1800- og 1900-tallet antageligvis mest på grunn av den industrielle revolusjonen. Samfunnene ble kraftig forandret og mer sammensatt enn før. Forskjellene mellom rik og fattig økte, og ettersom folk samlet seg i byene ble folk mer opplyste. De fikk dermed flere ideer om hvordan samfunnet burde være istedenfor. Noe måtte gjøres med disse situasjonene, og disse ideologiene var blant annet tenkelige løsninger på dette.
Jeg har brukt de ulike wikipedia-sidene (både på norsk og engelsk) for de enkelte ideologiene. Ved å skrive dette over flere dager får jeg sjekket at informasjonen ligger på wikipedia fortsatt. Dette gjør at jeg kan være enda mer sikker på at kilden er til å stole på.
- Eli 3MK1
Karl Marx og Friedrick Engels stod bak konseptet som ideologien kommunisme er basert på. Kommunismens mål var å fjerne klassesamfunnet slik at alle skulle stille likt. Noe som karakteriserte kommunismen var at økonimien skulle være for alle, og det skulle være likt fordelt.
Liberalisme stammer fra opplysninstiden. Ideologien legger størst vekt på det enkelte individ og dets rettigheter, mens politikerne skulle ha begrenset makt. Liberalistene ville også legge bak seg sosiale og religiøse normer for å komme seg videre i utviklinga.
Konservatisme kommer fra det latinske ordet conservare som betyr å ivareta. Konservatismen kom som en motreaksjon på liberalismen hvor nytenking stod i fokus.
Kilder:
Wikipedia, caplex.no. Jeg har også forhørt meg en del med min flotte venninde Eli.
Jeg savner fortsatt at noen sier litt mer om de samfunnsmessige forholdene. Et lite hint: industrialisering, modernisering? Selv om industriarbeiderene fikk det stadig bedre, var forskjell på fattig og rik store. Husker dere Oliver Twist? I 1880-årene levde for eksempel en treddel av befolkningen i Russland på eller under fattidomsgrensa.
Kommunisme er en sosialøkonomisk struktur og en politisk ideologi som baserer seg på et et samfunn uten sosiale klasser. Videre går kommunismen ut på at folket skal eie alle produksjonsmidlene sammen. Ideelt sett er også dette samfunnet fritt for undertrykkelse, og gir alle borgere lik rett til å bestemme. Karl Marx er kjent for å ha gått i bresjen for denne ideologien, og de fleste grenene av kommunisme baserer seg på hans lære.
Liberalisme stammer fra opplysningstida, og regner frihet og likhet som sine viktigste politiske mål. Den var en reaksjon på fåmannsstyret som rådet på 1700-tallet, der folket ikke hadde
de rettighetene de mente de hadde krav på. Liberalisme fremhever individets rettigheter, og baserer seg på et liberalt demokrati som styreform.
Konservativisme er en reaksjon på liberalismen, og baserer seg på å bevare status quo. Som liberalismen har konservativismen mange forskjellige grener og betydninger, men generelt er standpunktet at man skal være kritisk til nytenking, og bevare de tradisjonene some eksisterer. Teoretikeren Edmund Burke har vært en frontfigur og talsmann for konservatismen.
Kilden jeg har brukt er Wikipedia på engelsk, som jeg sjekket opp med caplex.no for å være sikker på at informasjonen ikke var på villspor.
Om samfunnsmessige forhold:
Konservativismen var en reaksjon på volden som ble brukt under den franske revolusjonen. Høyresiden på 1800-tallet fryktet revolusjoner generelt, og mente derfor at samfunnsmessige endringer måtte skje gradvis og etter nøye gjennomtenkning.
Den industrielle revolusjonen på 1700-tallet førte med seg store samfunnsmessige endringer, og det oppsto en voksende middelklasse. Disse følte ikke at deres stemme ble hørt, og begynte derfor en ideologisk kamp om rettigheter som stemmerett og egenråderett. Liberalismen stammer fra denne klassen.
Kommunismen oppsto i en tid der revolusjoner sveipet over Europa (på midten av 1800-tallet). Men i motsetning til andre radikale bevegelser, var ikke kommunismen nasjonalistisk i det hele tatt. Marx mente at de andre bevegelsene generelt var uvitenskapelige, og derfor fåfengte, og derfor skapte han sin egen.
Når det gjelder kommunisme og sosialisme må man holde tunga litt rett i munnen. Sosialisme er et videre begrep enn kommunisme. En kommunist kan kalles en sosialist, men en sosialist er ikke nødvendigvis en kommunist.
Mange av dere har sikkert sett filmen "Gymnaslærer Pedersen og den store politiske bevegelsen som hjemsøkte vårt land" eller lest boka. Var Pedersen kommunist eller sosialist eller begge deler?
Legg inn en kommentar