I arbeidet med informasjonssøk og kildekritikk, innføres herved en ukentlig øvelse knyttet til perioden vi jobber med. Svaret poster dere i bloggens kommentarfelt:
Hva var bakgrunnen for framveksten av husmannsvesenet på 1700-tallet?
Skriv kort med egne ord hva du har funnet. Skriv også hvordan du søkte og nettadressene der du har funnet svarene. Ta med en kildekritisk vurdering av kildene.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
15 kommentarer:
Etter svartedauden var over økte folketallet i landet, og på 1700-tallet ble med mer folk på de store gårdene enn det var behov for. Overskuddet av folk, husmennene, måtte da rydde egne boplasser i skog og utmark, og det var hovedgårdene som eide grunnen. I tillegg til at de ryddet seg åkerland hadde de også rett til ved samt tømmer til husbruk. For å få bo på marka til gårdeierne, måtte husmennene jobbe gratis i perioder med stort behov for arbeidskraft på gården. Inntektsgivende arbeid for husmennene var betalt arbeidstid utover pliktarbeid til grunneierne; de var bygdenes håndverkere, for eksempel bygdesme, tømrer, skredder, snekker, skomaker, salmaker, osv. Andre inntektskilder var jakt, fiske og fangst.
Kildene jeg har brukt er kildenett.no hvor jeg søkte på husmannsvesenet, også har jeg snakket med pappa som har en del kunnskap om dette.
Ingrid Letnes
Flott, Ingrid - da er vi i gang! Kanskje kunne du også si ett par ord om hvordan du vurderer kildenett.no (eks. om det er en offentlig eller privat kilde, og hvorfor du valgte denne kilden). Det hadde også vært spennende å vite mer om utviklinga i Trøndelag, men den tråden er det kanskje noen andre som kan plukke opp?
Hovedårsaken til at husmannsklassen oppstod, var at folketallet på bygdene begynte å øke. Den eldste sønnen på en gård overtok som regel etter faren. Sønner som ikke hadde noen gård å overta, tok seg ofte arbeid som dreng på en annen gård. Hvis disse ønsket å bo på gårdene, måtte de som oftest jobbe gratis for å gjøre opp for seg, siden de ikke hadde noe å betale med. Dette gikk bra så lenge de var ugifte, men dersom de ønsket å gifte seg, var det som regel bare en utvei, å bli husmann. En del gårder ble delt opp i flere bruk, slik at det også på denne måten ble rom for mer folk på landsbygda.
Kildene jeg har brukt kommer fra Levanger historielag.
Janne Berg
Fint, Janne! Artig at du valgte en lokal kilde! Har du kanskje aner fra Levanger? Kanskje kunne du finne mer ut om forholdene for husmenn i Levanger (f.eks. hvor mange de var).
Husk å ta med nettadressen til kilden din, og skriv gjerne noen ord om hvordan du vurderer kildens troverdighet :-)
Husmannsvesenet opplevde en rask utvikling fra siste halvdel av 1600-tallet på bakgrunn av befolkningsøkning og behov for arbeidskraft i jordbruket. Det nådde sitt høydepunkt på midten av 1800-tallet, og fra slutten av 1800-tallet sank utbredelsen etter hvert som arbeid i industrien og utvandringen til Amerika åpnet nye muligheter for levebrød. Utflyttingen skapte etterspørsel etter arbeidskraft i jordbruket. Dette ble forsøkt løst bl.a. gjennom låneordninger for kjøp av husmannsplasser, men de fleste steder tok ny teknologi som for eksempel traktoren eller slåmaskina over det arbeidet husmannen tidligere hadde gjort. I 1950 var husmannsvesenet så å si helt avviklet.
Kilden min er fra lokalhistorie.no.
Jeg vil tørre å påstå at dette er en troverdig kilde. Mest fordi nettsiden er bygd opp av NLI (Norsk Lokalhistorisk Institutt) og de har de hele og fulle ansvar for siden og alt som legges ut på siden.
Stian A. Olsen
Bra, Stian! Jeg tenkte vi skulle se litt nærmere på årsaker til befolkningsøkninga når vi møtes i morgen. Du har kanskje lest noe om det også? Hvordan var husmannsvesenet i Trøndelag? Var det forskjell mellom innland og kyst? Jeg mener ikke at du skal skrive noe om det på bloggen (med mindre du har veldig lyst), men det er jo problemstillinger det går an å grunne litt over :-)
På 1700- og 1800-tallet var det i Norge en stadig befolkningsøkning, samtidig som det var mindre tilgang på jord å dyrke i. Gårdseiere leide derfor ut et stykke jord til husmenn, som de ble kalt. Dette jordstykket var ofte ikke spesielt attraktivt for gårdseieren selv. Husmennene betalte for leien av plassen ved å jobbe for gårdseieren, og hjelpe de der de trengte det.
Husmannsvesenet hadde to funksjoner på 1800-tallet, og den ene var som den lavere sosiale klassen i samfunnet; altså de som ikke hadde råd til å eie en egen gård. Den andre funksjonen var som billig arbeidskraft for gårdseiere.
Kilden jeg har valgt å bruke er hedmark.org. Dette virker som en sikker kilde ettersom det er fylkeskommunen i Hedmarks hjemmeside, og at dette står under kategorien kulturminner i Hedmark, hvor det som kjent finnes mye dyrka mark.
Ingrid Rodem
Bra, Ingrid!Fint at du tar med noen ord om husmannsvesenets funksjon. Vet du om forholdene på Hedmarken skilte seg ut fra forholdene i Trøndelagen? Tenk på tilgangen til jord (store gårdsbruk/små gårdsbruk). Var det noen forskjell mellom kyst- og innland?
Før 1700-tallet var forklaringen på en husmann en person som var innlosjert på en gård og som ikke drev jordbruk som hovednæring, eller en gårdeier av lavere klasse. Etter dette endret betydningen av begrepet seg og ble til en som leide et jordstykke av en bonde, og som betalte med penger eller i form av arbeid for bonden. Ifølge kilder (kildene til lokalhistorie.no) sies det at om man var en husmann kunne "arbeidsgiveren" pålegge husmannen arbeid når han ville. Altså hadde gårdeieren mye makt over leietakeren.
Det fantes flere typer husmenn:
- Husmann med jord, en som leide nok jord til å drive eget gårdbruk.
- Husmann uten jord, en som derimot ikke hadde så mye jord å skryte av. Disse drev andre tjenester for å skaffe seg inntekt, som fiske, håndverk etc.
- Bygdelshusmann, en som hadde lite jordområde og som betalte leien i penger. Mest utbredt på Vestlandet.
Til slutt har vi arbeidshusmannen, som dominerte på Østlandet og i TRØNDELAG. Dette var den typen husmann som hadde minst innflytelse på sin egen leieplass, og sto ofte usikkert på sin plass.
Alle husmenn kunne i utgangspunktet pålegges arbeid. Dette kunne være over en viss tidsperiode eller en bestemt mengde arbeid.
Jeg har brukt samme kilde som Stian, og han sa stort sett det som er verdt å sies i forhold til troverdigheten av denne nettsiden.
(Mvh.) Erik Borge
Grunnen til husmannsvesenets framvekst på 1700-tallet skyldtes av selve befolkningsøkningen og behovet for arbeidskraft i jordbruket. Befolkningen hadde sakte men sikkert vokst siden svartedauden slo ut halve Norge i 1349. Sønner som ikke arvet gårder (fordi de ikke var eldst) tok seg jobber på andre gårder og måtte jobbe gratis for å få bo der.
KILDE
http://www.lokalhistorie.no/
Som de sier selv: "Nettstaden er oppbygd av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI), som også er eigar og redaksjonelt ansvarleg. Delar av innhaldet er laga i samarbeid med andre institusjonar og organisasjonar, slik det vil framgå av dei enkelte sidene."
- Eli SL 3MK01
Husmannsklassen vokste veldig utover på 1700-tallet og fram til midten av 1800-tallet. Grunnen til det er at befolkningen i Norge økte kraftig. Poteter kom til landet, sidefisket var godt, og folk flest lærte mer om renslighet og hygiene. Disse tre tingene førte til at dødeligheten sank, og det ble for mange mennesker i forhold til antall gården. Løsningen på dette problemet var at mange gårder ble splittet opp til mindre enheter, og at det ble ryddet nye plasser i utmarka.
Kilde: Nikkerud natur og kulturlandskaps hjemmeside.
ja, jeg er forresten ingar.
rEtter det lave folketallet som var etter svartedauden, begynte folketallet å øke. Folk flyttet til de store, øde gårdene, og når tiden kom til hvem som skulle arve gården var det den eldste sønnen som tok over. De resterende (underklasse-)sønnene i familien hadde da ikke noen gård å overta, og tok seg derfor ofte arbeid som dreng hos familier på andre gårder. Mot dette arbeidet fikk de bo på marka som gårdene eide, og de fikk en liten jordflekk til å dyrke. Husmennene fikk inntekter til mat osv ved å være håndtverkere. tømrere, skreddere ++ i tillegg til å drive med jakt og fiske.
Kildene jeg har brukt er:
http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke.aspx?ObjectType=Category&Variant=Article&Category.ID=1134
http://www.kildenett.no/artikler/2008/1213171035.31
og
http://www.nettgymnaset.com/bibliotek/?dokument=2001-07-07.11:39:13.txt
Maren
Legg inn en kommentar