Hvilke viktige bergverk finner vi i Trøndelag? List opp hvor de var hen. Velg ut et bergverk, og skriv kort om verkets historie. Når ble verket grunnlagt? Hvilken betydning hadde det for lokalsamfunnet? Når ble driften avviklet og hvorfor?
Husk å skriv ned nettadressen til kilden din, og en vurdering av kildens troverdighet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
10 kommentarer:
De viktigste bergverkene i Trøndelag var de tre kobberverkene som lå på Røros, Løkken og i Selbu. Verket på Røros var i drift fra og med år 1644, mens det på Løkken var i drift fra 1654 og det på Selbu fra 1713.
Da det ble etablert et bergverk på Røros endret det situasjonen der oppe nokså kraftig. Det lå kun noen bondegårder der fra før av, og de som bodde på disse gårdene kunne selvsagt ikke være de eneste som jobbet på verket. Derfor kom det innflyttere som kunne arbeide der, hovedsaklig fra Gauldalen, Nord-Østerdalen, Jemtland og Oppdal. Røros ble derfor fort et handelssentrum, noe som var en markant forskjell fra hva det tidligere hadde vært.
Selv om gruvearbeid var en heltidsjobb så hadde mange av arbeiderne et gårdsbruk ved siden av. Dette ble til daglig drevet av konene til de som arbeidet i gruva. Eilert Sundt fortalte i 1851 hvor viktig denne rollen som kvinnene hadde med jordbruket var, og fikk fortalt av folk som bodde på Røros at "den arbeiderfamilies stilling var yderst ussel, som ikke ved siden af fortjenesten ved værket også havde noget jordbrug."
Røros kobberverk ble avviklet i 1977 på grunn av at de gikk konkurs.
Kildene jeg har valgt å bruke er kildenett.no (som igjen har fått sine kilder fra det utrolige oppslagsverket "Trøndelags Historie, bind 2: Fra pest til poteter, 1350-1850" som ble utgitt for ikke så mange år siden), og verdensarvenroros.no. Begge disse virker som sikre kilder, for det første fordi de har .no-domene, som kun opprinnelig bedrifter har lov til å ha, samt at dette er sider som jobber med historie, og er anerkjente.
Ingrid Rodem
Meget bra, Ingrid! Kildenett.no er et fornuftig valg. Her finner du mange gode kilder som omhandler historien i Trøndelga. veldig fint at du har tatt med at Kildenett referer til andre skrevne kilder!
I Norge ble det satt i gang gruvedrift allerede i 1500, men mengden av kobber som ble funnet var ufattelig liten, og heller ikke særlig lønnsomt. Men dette gjorde at folket ble nysgjerrige, og de fortsatte letingen på kobber. Den første kjente omtale av bergverksdrift i Trøndelag stammer fra 1516. Mye taler for at disse forekomstene lå på Ytterøya, men at det neppe kan ha vært noen drift av betydning på 1500-tallet.
I Trøndelag var de viktigste bergverkene kobberverkene Røros (fra 1644), Løkken (fra 1654) og Selbu (fra 1713).
Det var malmen fra gruvene som la grunnlaget for Røros Kobberverk og bergstaden Røros. I Røros-regionen har det vært drift i over 40 koppergruver og i mer enn 200 kromgruver og -skjerp.
(Den totale produksjonen fra 1644 til 1977 lå på omkring 110. 000 tonn reint kopper!)
De viktigste gruvefeltene på Røros var Storwartz-området og Nordgruvene. Funngruva Gamle Storwartz, ble satt i drift etter at Hans Aasen skal ha oppdaget koppermalmen under en reinsjakt. Utover 1600-tallet ble flere gruver satt i drift i Storwartz-området. Drifta i Nordgruve-området kom i gang i Arvedals gruve i 1657, og her kom flere gruver i drift på 1700-tallet. Selv om disse var de to hovedområdene, kan det ha vært mange gruver i drit rundt om kring i Røros regionen.
Høye priser på kopper og sink ga gode resultater først på 1970-tallet, men så sank prisene, og det ble flere år med store underskudd. I 1977 så derfor styret for Røros Kobberverk seg nødt til å legge ned gruvedriften. Dermed var 333 års gruvedrift på Røros slutt.
Kildene jeg har brukt var kildenett.no, og verdensarvenroros.no. Dette er to sider som opplyser om hvilke kilder de har brukt, slik at man har mulighet til å fordype seg i stoffet de presenterer, og sjekke om det de skriver faktisk stemmer.
Dette sier verdensarvenroros.no om seg selv.
«Nettstedet er resultatet av et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag Fylkesbibliotek, Røros Folkebibliotek og Rørosmuseet. De tre samarbeidspartene er ansvarlige for alt innhold på nettstedet. Prosjektet er støttet av Kulturnett.no og Norges Forskningsråd ved Høykom. Design, publiseringsløsning og film er utarbeidet av Klapp media As.»
Dette føler jeg vertfall er ganske betryggende å vite!
Hilsen Stine Lervold :-)
Bergverk eller gruvedrift er uttak av råstoff fra berggrunnen. Den enkleste formen for gruvedrift er dagbrudd, hvor hele gruveområdet er synlig, eller underjordsdrift, hvor man tar ut mineraler via tunneler under bakken.
De mineralske råstoffer som bergindustrien utvinner er:
Malm
Industrimineraler
Naturstein
Pukk, sand og grus
(For å nevne litt om temaet)
Som frøken Rodem nevnte var de tre viktigste bergverkene i Trøndelag kobberverkene Røros som først så dagens lys i 1644, Løkken verk fra 1654 og Selbu som ble opprettet i 1713.
I Selbu var arbeiderne den første tida innflyttere, gjerne fra andre bergverk. Men etter hvert ble de der i større grad enn på røros rekruttert fra allerede eksisterende gårdsbruk (Det var faktisk en del gårder i Selbu på den tiden, å finne arbeidskraft var ikke det største problemet)
Mange bønder holdt drenger som de leide ut til kobberverket. Der het det rundt 1750 at bondegutter, drenger og husmenn ofte unnlot å komme på arbeid om sommeren fordi arbeidet kom i konflikt med gårdsarbeidet.
Selbu kobberverk var i drift gjennom 175 år (1713 – 1888).
Ellers finnes det fint lite informasjon om Selbu Kobberverk på internett av ukjente grunner.
Kilder jeg har brukt er i likhet med mine medelever Kildenett.no. Kildenett er en veldig oversiktlig og god kildeside som samtidig henviser til andre kilder som i dette tilfellet er og jeg siterer frøken Rodem igjen: "Trøndelags Historie, bind 2: Fra pest til poteter, 1350-1850". Jeg har også benyttet meg av Selbu Kommune's hjemmesider. Selbu Kommune kunne fortelle litt om kobberverket men jeg begynner og lure på om de ikke akkurat er særlig stolte av verket da det ikke akkurat haglet av informasjon fra sidene.
Mvh. Sigurd
De viktigste bergverkene i Trøndelag var på Røros (fra 1644), Løkken (fra 1654) og Selbu (fra 1713).
Kobberverket på Røros ble etablert i 1644, og på den tida bodde det ikke mange folk på Røros. Arbeiderne kom først og fremst ifra Gauldalen, Nord-Østerdalen, Jemtland, Oppdal. For arbeiderne ble det også muligheter for å drive jordbruk ved siden av å arbeide i gruva.
Situasjonen ble en helt annen i Røros etter at kobberverket kom opp, og det ble etterhvert et handelssentrum (noe som etterhvert førte til et årlig marked, seinere Rørosmartnan).
Det ble etterhvert et industrielt miljø på Røros, hvor fagkunnskapen til arbeiderne i kobberverket også ble brukt i andre næringer.
Kilder jeg har brukt er verdensarvenroros.no og kildenett.no, som igjen har tatt informasjonen sin fra:
Fra Trøndelags Historie, bind 2: Fra pest til poteter, 1350-1850, s. 315-316
Jeg ser på dette som pålitelige kilder, og har også lest litt og dobbeltsjekket noe på roros.kommune.no.
Gruvedriften hadde sitt opphav i Norge på 1500-tallet, dog den ikke utviklet seg stort før rundt midten av 1600-tallet. Den første omtalen av bergverksdriften i Trøndelag var riktignok i 1516, men som nevnt tidligere av mine kjære medelever satte man ikke Trøndelag ordentlig på kartet innen bergverksdrift før kobberverkene på Røros, Løkken og i Selbu satte i gang fra 1644 og utover.
Gruvene skapte endringer i områdene rundt dem. Det ble behov for gruvearbeidere, noe som ga flere arbeidsplasser. Dette førte til at mange kom flyttende fra andre steder i og rundt Trøndelag, og også særlig fra Tyskland (av en eller annen grunn). Særlig på Røros forekom det en slik situasjon, og plassen ble fort større og mer utviklet enn det den tidligere hadde vært. Dette ble også en stor fordel i forhold til handelsmarkedet.
Mange av arbeiderne i gruvene hadde foten også innenfor jordbruk og gårdsdrift, men i og med at gruvearbeidet var i hovedsak en heltidsjobb var det mange som ikke hadde kapasitet til å gjøre begge deler. Derfor fikk kvinnene hjemme på gården en meget viktig oppgave med å drive med jorda. Dette var et steg i en ny retning i forhold til kvinnenes rolle tidligere, som gikk ut på å stelle hus og passe unger.
Kilden min er kildenett.no. Trenger jeg virkelig å snakke mer om den nettsiden?
Erik Borge
Bergverk eller gruvedrift er uttak av råstoff fra berggrunnen. Råstoffene som bergindustrien utvinner er:
- Malm
- Industrimineraler
- Naturstein
- Pukk, sand og grus
I Norge ble det allerede i år 1500 satt i gang gruvedrift, men det ble funnet svært lite og det var ikke veldig lønnsomt. Den første kjente omtale av bergverksdrift i Trøndelag stammer fra 1516.
De viktigste bergverkene i Trøndelag var kobberverkene på Røros, Løkken og Selbu. Bergverket på Røros var i drift fra 1644, Løkken verk var i drift fra 1654, og det i Selbu fra 1713.
På Røros i 1644 ble det etablert et helt nytt samfunn og situasjonen ble endret fullstendig på grunn av at bergverket ble bygd opp. Før verket ble bygd var det bare noen få bondegårder der, og det kom derfor arbeidere fra Gauldalen, Nord-Østerdalen, Jemtland, Oppdal og andre steder, som skulle jobbe sammen med dem i gruvene. Men selv om gruvearbeidet og arbeidet ved smeltehyttene var heltidsarbeid hadde mange av gruvearbeiderne en bondegård ved siden av, som til daglig ble drevet av konene deres.
Etter 333 år gikk kobberverket på Røros konkurs i 1977.
Kildene jeg har brukt er Kildenett.no og verdensarvenroros.no. Begge disse nettsidene henviser videre til hvilke kilder de har brukt for å finne informasjonen de har skrevet. På denne måten kan man sjekke stoffet på to forskjellige sider med flere forskjellige kilder, og finne ut om informasjonen stemmer opp i mot hverandre.
Det er mange gode kommentarer her, og det er helt i orden at dere bruker de samme kildene! Kildenett er utviklet til bruk i undervisninga, og jeg synes det er veldig fint at dere gjør dere godt kjent med dette nettstedet. Det er også fint at dere sjekker opp med de lokale nettstedene for å se om dere finner utdypende eller andre opplysninger der.
@Erik: Det kom tyske bergverksingeniører til Norge fordi vi ikke hadde utviklet denne kompetansen selv. Det er interessant å se hvor vi finner igjen tysk i etternavn, stedsnavn, ord og uttrykk i områder med gruvedrift (spesielt på Røros).
@Sigurd: Jeg kjenner dessverre ikke gruvehistorien i Selbu særlig godt. Det var vel en mindre gruve, og historien er relativt kort (1713 - 1888). I Selbu er de mest opptatt av å skryte av de fine vottene sine :-)
Det neste er at dere tar dere en tur ned i en gruve. Mange av dere har kanskje vært i gruvene på Røros, men også Folldal og Kongsberg er verdt et besøk når dere er på de kanter. Kanskje har noen av dere vært på Løkken eller i Selbu også (det har jeg selv til gode).
Legg inn en kommentar