God sommer

Takk for et spennende og lærerikt år sammen med dere! Dere har virkelig vært en positiv og fin gjeng å jobbe med. God sommer og lykke til videre ut i den store verden! :-)

Eksamensforberedelser

Påbyggingsgjengen skal som sagt jobbe med eksamens-forberedelser på torsdag. Vi tar en felles start der vi snakker om å trekke linjer i historien og ser på historiske forklaringsmodeller. Etterpå vil dere få jobbe litt fritt mens jeg hjelper til der det er behov. Noen vil ha behov for å øve problemstillinger, andre vil kanskje gå igjennom læreboka på jakt etter historiske hull. (Foto: Flickr.com)

Tilbakeblikk

Jeg har ryddet opp litt, og i haugen for historie fant jeg noen dokumenter som ennå ikke er publisert. Her kan dere få en liten oppfriskning i omvendt kronologisk rekkefølge: Sovjets invasjon i Afghanistan (Tina og Marte), Cubakrisen (Sindre) og superrask oversikt over virkningene av 2. verdenskrig . Jeg skal hilse så mye fra Silje Student, og håper jeg får lagt ut noe av hennes stoff også.

Under bygging

Forrige fredag ga Nikoline oss en innsiktsfull og ryddig innføring i den problematiske midtøstenkonflikten. Ettepå gikk seigmennene gikk ned på høykant. Jeg noterer bak øret at konkurranseinstinktet med fordel kan utnyttes i en pedagogisk sammenheng, og gjerne i kombinasjon med seigmenn.

Opprinnlig hadde jeg tenkt at vi skulle snakke om de som bygde landet, men tiden ble for knapp (les selv og noter ned hovedpunktene). I stedet så vi altså et utdrag fra Drømmen om Norge om Kunsten inn i stua. Kulturuke, fjernsynsteater og politisk kunst kan dere knytte til læreplanmålet om å:

gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller
bildekunst i en tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre
samfunnsområder

(foto: Flickr.com)

Vi bygger landet på fredag

Nå har vi vært ute i den store verden, vært vitne til to supermakter som ønsket å ta knekken på hverandre og hatt en kjapp gjennomgang av europeisk integrasjon.

Nå skal vi vende tilbake til mer hjemlige trakter og se litt nærmere på norsk etterkrigshistorie. Og siden Norge er en del av verden, skal vi også se litt på Norges rolle i en større sammenheng.

Deres oppgave er å tørke av dere eksamenssvetten, brette opp ermene og gå løs på kapittel 14 i historieboka.

Dagens tekst er knyttet til følgende læreplanmål: gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945

Lykke til på eksamen!

Eg ønskjer dykk lykke til på eksamen, og voner de får oppgåver der de også kan nytte kunnskap frå historietimane.

Sting - Russians

Funnet fram av Fikiri (den forrige videoen er desverre blitt fjernet av eieren).

Tom Lehrer - Who's next?

Etter tips fra kollega Gisle Daae Johansen

Musikk

Våre siste timer

Ikke skjønner jeg hvor det blir av denne tiden. Noen sier at den kommer, men timeglasset vårt er definitivt i ferd med å renne ut. Jeg er derfor nødt til å endre på morgendagens plan. Det er visst ikke meninga at vi skal se nærmere på oppløsninga av Sovjetunionen, og for eksempel gå litt nærmere inn på den lille enklaven Kaliningrad.

Vi må nemlig se litt nærmere på vår egen historie, og det ser ut til at det brygger opp til EF-strid...

(Foto: Flickr.com)

Integrasjon i Europa

1971. PRØVEOPPSTILLING av Rolf Groven
Tilstede i det framtidige bryllupet i Brussel: Willy Brandt (D), Per Borten (N), Trygve Bratteli (N), Georges Pompidou (F), Edward Heath (GB), Hilmar Baunsgaard (DK) og en representant fra den fattige del av verden. Utstilt i Unge Kunstneres Samfund (UKS), Oslo. Refusert på Høstutstillingen 1971 Tilhører kunstneren

Flere bilder

Drømmen om Germania

Kjenner du mytene om Germania? Hvem var urgermaneren? Var han en kraft-barbar eller en edel kjemper? Hva har Brødrene Grimm og Richard Wagner med Germania å gjøre? Hva skrev Bjørnstjerne om den pangermanske stammefølelsen? Og hvorfor var Knut Hamsun så tiltrukket av det germanske og nasjonalsosialismen? Les om Jakten på Germania...

Gammel nazist innhentes av fortiden

Så skal "Ivan den grusomme" endelig stilles til ansvar for sine handlinger. Han står tiltalt for medvirkning til drap på 29 000 jøder. Den tidligere nazivakten har levd i skjul i USA, og utleveres nå til Tyskland

(Foto: Mark Duncan/Scanpix/AP)

Bilder fra Vietnamkrigen

Passers-by stop to watch as flames envelope a young Buddhist monk, Saigon, October 5th, 1963. (read more)
På http://vietnampix.com finner man sterke bilder relatert til krigen i Vietnam (1959-1975) Hver av bildene forteller en egen liten historie, med tilhørende tekst.

Back in the USSR

Hør historien bak sangen

Hva er et godt menneske

og kan mennesker endre seg, og gjøre gode handlinger? Dette er budskapet i Das Leben der Anderen. Hør introduksjonen til "Sonate for et godt menneske" av Gabriel Yarded. Kanskje noen av dere har musikken og kan ta den med på mandag?

Ikke no' stas

med Stasi. Overvåkningen i DDR var allestedsnærværende, og ble regnet som en av de mest effektive i hele verden. Tysklands forbundskansler Angela Merkel ble forsøkt vervet av Stasi da hun var student. Foreldrene hennes hadde forberedt henne på det, og rådet henne til å at hun var den typen som snakket for mye og ikke klarte å holde tett. Det likte Stasi dårlig, og unge Merkel slapp unna. Det hører med til historien at hun heller ikke jobben som vitenskapelig assistent. Les kortversjon av historien om Stasi , og de som ønsker det kan jo se nærmere på den kritikerroste dokumetarromanen Stasiland. (Foto: flickr.com)

Historieløyse er farleg

Foto: PETER LEIBING/AP, se resten av bildeserien på Aftenpostens nettside.

Eg trudde knapt det eg las, men i det gamle Øst-Tyskland (DDR) svarer 80 % av elevane at dei veit lite eller ikkje noko om DDR. Slik kan det gå viss ein ikkje tek eit oppgjer med historien (og der speler lærarane ein viktig rolle).

Vil du vite meir om jarnteppet, og Berlinmuren? Les i historieboka, og kikk gjerne litt nærare på artikkelen Det begynte med vannkanoner...

Og så ein aldri så liten digresjon: kva heiter det eigentleg når alt låser seg til eksamen: jarnteppe/jernteppe eller hjerneteppe?

Framtidsplaner

Etter flaggheisinga på fredag, blir det løpende presentasjoner av tema fra den kalde krigen. Jeg foreslår følgende rekkefølge, og vil gjerne ha en konferansier som sørger for at gjennomføringen går som smurt (meld din interesse til meg, og hører jeg ikke noe, velger jeg ut en kandidat).

Dagen avsluttes med filmen De andres liv som handler om Stasis overvåknings- og undertrykkelsesamfunn i DDR. Filmen er litt lang (137 min). Det betyr at det muligens er fornuftig å flytte et par framføringer til over helga.

Mandag 11. mai er vi nemlig så heldige å ha 3 historie, det vil si at vi låner mattetimen til Torill. Mattetimen får dere igjen mandag 18. mai, så da får dere bare 1 historietime.

Fredag 8. mai

går flagget til topps! Og har dere ikke egen flaggstang, så snakk med naboen, vaktmesteren i borettslaget eller hvem det skulle være. I undervisningssammenheng er vi som kjent "ferdig" med de store krigene, og jobber med klimaet etter 2. verdenskrig. Jeg vil likevel tipse dere om Nordiki - norske digitale kilder 1940 -45, her finner dere veldig mye spennende stoff om blant annet okkupasjon, motstand, propaganda og hverdagsliv.
(Foto: Flickr.com)

Tankevekkende

En elev fra Sauda vgs har skrevet et blogginnlegg om bruk av pc i skolen. Her er det mye å tenke over, både for elever og lærere. Skriv gjerne noen ord i kommentarfeltet hvis du har noen tanker om digital historieundervisning (foto: Flickr.com).

Cubakrisen

Jeg har tittet litt rundt, og det finnes mange bra elevarbeider knyttet til kald krig. Her finner dere en kort og informativ bildehistorie om cubakrisen . Fortelleren snakker litt fort, så dere må følge med i svingene. (Foto: Flickr.com)

Metaforen som formet en hel generasjon

Har du spilt domino før? Og kan du ikke reglene, kan du likevel sette brikkene opp etter hverandre, du kan lage vakre mønstre og kanskje se hvor tett du greier å sette dem. Av og til hender det at du skumper borti en ved et uhell, andre ganger blir du kanskje ferdig før du selv kan sette i gang den første brikken... Her kan du lese om koblingen mellom dominoteorien og kald krig. (Foto:Flickr.com)

Remember "Duck and cover"

- den gang en søt liten skilpadde kunne skremme vannet av en hel generasjon. Og sjekk gjerne denne parodien (dere finner flere varianter hvis dere søker på youtube)

Hutte meg tu

Vi starter med en gjennomgang av den kalde krigen. Deretter skal dere få trening i å jobbe fra tema til problemstilling.

Opprøret i Ungarn 1956

Foto: Janos Csak/NRK

Nikita Khrusjtsjov overtok som partileder i Sovjetunionen etter Stalins død i 1953. Khrusjtsjov fordømte Satlins maktmisbruk, mange politiske fanger ble sluppet fri, og kulturen fikk større spillerom. Dette gå folk bak jernteppet tro på friere tider, og i flere land brøt det ut uro og oppstand mot det sovjetiske styret. Størst ble opprøret i Ungarn, der studentdemonstrasjoner utviklet seg til gatekamper mot sovjetiske stridsvogner. Rundt 3000 mennesker mistet livet i kampene. Om lag 200 000 ungarere greide imidlertid å komme seg over grensa, og ca. 1200 av dem kom til Norge.

Krigsmotstand og hippieopprør

På sitt beste kan et fotografi avslutte en krig

heter billedserien til Dagbladet. Bildet av den ni år gamle jenta som flykter fra amerikanernes napalmbombing i Vietnam. Bildet vekket mennesker verden over, og førte til motstand mot Vietnamkrigen.

Følg med på fredag

Fredag 1. mai og fredag 8. mai har dere mulighet til å bytte ut varme vårkvelder med sofakroken hjemme. Nå går nemlig de to siste programmene i en amerikansk dokumentarserie om 2. verdenskrig. Jeg er jo et litt forhistorisk vesen som knapt har fått med seg at det er noe som heter telekringkasting, men det er altså mulig å lære mye av dette mediet (hvis man trykker på knappen til rett tid).

Kald krig

For oss som ikke helt husker den "den kalde krigen", finnes det heldigvis ivrige sjeler som legger ut gode kilder. Her finner du en stikkordsoversikt over drivkrefter, begivenheter og virkinger. Enjoy!

Oppsummering av WWII

Jeg fant ei illustrert oppsummering av andre verdenskrig som var ganske så lettlest. Kan være greit å friske opp før den kalde krigen. Er den lærerik? Tja. Ta en titt.

En kilde til kunnskap og opplevelser

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: gode gamle NRK! På NRK Gull historie finnes det et vell av spennende kilder. Vi rekker ikke å ta opp alt dette, men last aktuelle programmer inn på iPOden deres, lytt på bussen, mens dere går tur eller kryp sammen i sofakroken. Her kan dere lytte til Julius Patiel og jødeforfølgelsene i Trondheim, høre om motstandskamp og sabotasjeaksjoner , oppleve 9.april 1940 på radio, høre Vidkun Quislings proklamasjon til det norske folk og mye, mye mer.

Propaganda gjennom tidene

All ære til dere for vel gjennomført prosjekt! Flott at det ble så fin bredde i presentasjonene. Jeg håper dere legger ut presentasjonene deres på bloggen etter hvert. Flere har funnet fram til Mediesenterets side om propaganda, her er det mye bra stoff og gode lenker videre.

Og ukas utvalgte

film er Charlie Chaplins Modern Times (1936), og er en kommentar til den økonomiske krisa på 1930-tallet. Krøll beina godt oppunder deg i sofakroken, og snurr film i helga :-)

Some animals are more equal than others

Her kan du se filmatiseringen av Animal Farm George Orwells berømte roman fra 1945 . Filmen åpner for mange gode diskusjoner omkring tema som makt og maktmisbruk, totalitære regimer, demokratiutvikling (eller mangel på sådan) og situasjonen i dag. Vi var også innom situasjonen i Europas eneste buddistiske stat, den russiske republikken Kalmykia. Historien om Hans Kirsan Andersen (som dikatoren kalles på folkemunne) er nettopp blitt sammenliknet med utviklingen i Animal Farm

Noen gode råd

Det er engang dessverre slik at vi ikke rekker å gå grundig igjennom alt fagstoffet i historietimene. Når det gjelder 1. verdenskrig, vil jeg altså at dere skal kunne litt om årsakene til krigen, men jeg er enda mer opptatt av hvilke følger krigen fikk. Hvorfor blir 1. verdenskrig omtalt som et avgjørende veiskille i verdenshistorien? Sjekk gjerne at du husker og forstår denne superkorte oppsummeringen fra 1. verdenskrig.

En påstand: Uten første verdenskrig ville det ikke blitt noen russisk revolusjon, ingen Stalin, ingen Hitler, ingen andre verdenskrig.

Skriv gjerne ned noen punkter der du diskuterer denne påstanden (kommentarfeltet står til disposisjon). Det er gjennom slike øvelser lærer du deg å stille spørsmål til historiens gang, og du lærer deg å drøfte årsak-virkningsforhold.

Er det sant at fuglene ikke synger i Verdun?

" Dere er ungdom av stål!" hadde læreren -stolt- sagt før han sendte Paul og kameratene hans ut av gymnaset. De går fra skolebenken til slagmarken. Et år senere var de gamle mennesker...

I romanen Intet nytt fra Vestfronten skildrer Erich Maria Remarques krigens grusomheter gjennom unggutten Paul og kameratene hans. Intet nytt fra Vestfronten brøt radikalt med tidligere helteskildringer fra krigen. Romanen ble filmet i 1930. Gobbels organiserte opptøyer med stinkbomber og fyrop under premieren i Berlin. I Tyskland ble Intet nytt fra Vestfronten oppfattet som en besudling av krigsveteranene, og i 1933 ble forbudt og brent. I 1938 ble forfatteren fratatt sitt tyske stasborgerskap. Han kom aldri mer tilbake.

Intet nytt fra Vestfronten kom ut på 49 språk, og solgte 15 - 18 millioner eksemplarer. Om fuglene synger? Det får du høre her (og et kort tekstsammendrag av radioprogrammet finner du her).

De høye herrer har talt

Som jeg har fortalt dere, ville jeg drøfte imperialismebesvarelsene deres med et par historikere på NTNU /PLU. Vi var svært samstemte i våre vurderinger av styrker og svakheter i de enkelte besvarelsene. Jeg har lyst til å bruke litt tid på å gi hver enkelt en tilbakemelding slik at retningen for videre arbeid blir klar. På Cappelens nettsted fant jeg en konkretisering av faglige kriterier ved evaluering i historie . Fra neste uke overtar Silje Student undervisningen. Jeg foreslår at vi tar fagsamtaler mens dere jobber med oppgaver på mandag.

Jeg tar ikke inn besvarelser etter fristens utløp med mindre dere av særskilte grunner har fått avtalt noe annet. Det er derfor et stort poeng å levere besvaresler og annet arbeid i tide. Skrivearbeid gir god trening i å formulere den kunnskapen man sitter inne med, og man finner ut hva man eventuelt ikke har helt oversikt over (og som man derfor må sette seg bedre inn i).

(Foto: Flickr.com - denne gang bare fordi bildet var så vakkert og dermed kunne bidra til godt humør og gode tanker :-)

Et lite tilbakeblikk

En liten oversikt over Stian og Ullas forlovelse og oppbrudd(foto: Flickr)

Hørte dere var i gode hender

på mandag. Gisle skrøt av dere, og så vidt jeg forstår har dere nå skaffet dere oversikt over 1.verdenskrig. Jeg har ramset opp noen hovedpunkter på en PowerPoint (bare tekst på tekst, ingen illustrasjoner). Ta en liten kikk og sjekk om dette stoffet er kjent (alternativt henviser jeg til Reidun Wilhelmsens historieside for mer litt grundigere oversikt). Husk! Dere vet aldri når jeg ber dere ta opp penn og papir...

Demokratiseringen av Norge

Tidsplanen vår tilsier at vi ikke kan bruke lenger tid på perioden 1814 - 1905 i norsk historie. Dette er noen svært sentrale år, og jeg anbefaler dere derfor følgende to klipp: Det dramatiske året 1814 en tv-serie basert på Karsten Alnæs' verk Historien om Norge.

Året er 1905 er et radioprogram som dere gjerne kan laste ned og høre på bussen eller hvor som helst. Merk dere hvordan historiker Knut Kjelstadli skiller mellom utløsende årsaker, og mer bakenforliggende årsaker/forutsetninger for unionsoppløsningen i 1905. Det er ikke så dumt om dere tar fram penn og papir og noterer dere akkurat dette (eller enda bedre: forsøker å formulere noen ord i kommentarfeltet under). Disse hovedpunktene nevner han i løpet av de tre første minuttene i foredraget.

Det satt langt inne

Her hadde jeg reist fra andre siden av byen med en litt pjuskete fireåring, forberedt undervisning og forbrukt CO2 - til ingen nytte. Som dere vet, mener jeg egentlig at dere skulle hatt ti timer histoire i uka, og jeg vil i hvert fall ikke miste de få timene vi har. Men jeg innså at dere hadde mange andre tanker oppi hodene deres i dag, og at det kanskje ikke var helt rimelig at dere var den eneste klassen som hadde undervisning en time før "stengetid". Vel, litt slukøret ruslet vi tilbake. Noe godt kom det likevel ut av vårt korte møte: kommentarene om at dere savnet bloggen (og så syntes jo Alfred det var litt stas å hilse på så store ungdommer :-)

Jeg håper alle etter hvert har funnet ut hva dere vil til høsten, og ønsker dere lykke til med valgene deres!

Samefolkets dag!

I dag er det samefolkets dag! Dagen som markerer samenes første landsmøte, 6. februar 1917. Møtet fant sted i Trondheim, og markerer den første gangen nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger. Det var den samiske aktivisten Elsa Laula Renberg som (sammen med det selvstiftede «Brurskanken Samiske Kvindeförening») sto bak ideen og realiserte den. Møtet samlet over 100 deltakere og hun holdt selv åpningstalen. Selve nasjonaldagen ble vedtatt i 1992, og feiret for første gang i 1993, samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok.

Ønsker du litt oversikt

På Jevnaker videregående skole er det en entusiastisk lærer som har lagt ut historiestoff på en oversiktlig og fin måte. Her kan du for eksempel gå inn og få et kjapt overblikk over parlamentarismen. Dessuten er et mange gode tips om norskfaget, skriving av særemne m.m.

Ukas lille søk

Ukas lille søk-oppgave er knyttet til følgende læreplanmål: eleven skal kunne gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen. I denne omgang skal vi konsentrere oss om perioden 1814 - 1905. Dere skal få en valgfri oppgave denne gang, og kan velge mellom tre oppgaver. Den første oppgaven krever ikke at dere forholder dere til flere kilder. De to siste oppgavene krever mer jobbing (så er det sagt):

1.Hvem fikk stemmerett i Norge i 1814? Hvordan ble stemmeretten gradvis utvidet?

2. Hvilken betydning fikk bøndene for innføring av parlamentarismen i Norge?

3. Tema: Demokratisutvikling i Norge 1814 - 1905.
Lag en problemstilling eller utled et premiss (se Elis kommentar under forrige innlegg). Gå så ut i verden og søk informasjon.


Ved å gi dere flere alternativ, regner jeg med at det blir flere som legger inn svar på uka lille søk. Jeg håper også at det blir mer motivertende når dere ikke nødvendigvis svarer på det samme som den foran dere på lista. Lykke til!

Problemorientert

Jeg har tatt en liten kikk på besvarelsene deres, og ser at flere av dere sliter med å lage en god problemstilling. Da jeg søkte "formulere problemstilling" på nettet, fant jeg noen desperate innlegg fra elever som var kommet opp i eksamen: "Hjelp! Jeg har kommet opp i 1. verdenskrig og trenger en problemstilling." Mitt håp er at ingen av dere havner i et slikt uføre, og det betyr at vi må jobbe litt med saken.

En måte å jobbe på, er at vi "spikrer" en problemstilling for hver time. Når temaet er "Demokratiseringen av Norge", kan vi for eksempel lage en problemstilling der vi spør: Førte parlamentarismen til at Norge ble mer demokratisk?

Kildebruk - igjen

På Nasjonal digital læringsarena finner dere mange gode råd om kildebruk. Ta en titt innom sidene, her er det mye å hente både i historie,norsk og andre fag.

Minner om at

frist for innlevering av oppgaven er på mandag kl. 12.00. De første oppgavene begynner å tikke inn på Fronter, og det ser lovende ut!

Og på mandag har vi gleden av å møte historiestudent og same Johan Aslak Hætta.

Det var en sterk opplevelse

å møte helga med. Nå forstår jeg det, tenkte jeg. Nå forstår jeg følelsen av urett, avmakt og sinne som utløste Kautekeino-opprøret. Denne dramatiske hendelsen har vært gjenstand for ulik fortolkning opp gjennom tidene. Jeg anbefaler dere å lese Roald E. Kristiansens foredrag om Kautekeino-opprøret. Han viser hvordan det ligger et helt sett av saksforhold bak opprøret, og deler inn i sosiale, rettslige og religiøse. Opp gjennom historien er det mange, både historikere og andre, som har forsøkt å forklare bakgrunnen for opprøret. Årsaksforklaringene legger vekt på henholdsvis personalistiske, medisinske, religiøse og sosiale forklaringer. Ta en liten kikk på dette (legg merke til årstallene), her får et utmerket eksempel på læreplanmålet vårt: å utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling.

Vurdering igjen

I elevsamtalene i går oppdaget jeg at ikke alle fått med seg at innlegget "terningkast tre..." handler om vurdering. Dere må tilgi meg, men jeg synes det er litt artig å leke med ordene, og da blir ikke alt like tydelig bestandig. Noen av dere ga uttrykk for at dere synes jeg var i strengeste i laget vurderingene mine. Jeg er selvfølgelig opptatt av å hjelpe dere til en best mulig karakter, samtidig som denne karakteren skal speile deres faktiske historieforståelse og kunnskapsnivå.

Jeg har derfor tatt kontakt med lærerutdanninga (PLU) ved NTNU for å undersøke hvordan de anvender taksonomien i historiefaget. De var meget positive til henvendelsen, og kunne fortelle at direktoratet jobber med konkrete kriterier i det enkelte fag. PLU er løpende opptatt av vurderingspraksisen i norsk skole, og vi er så heldige å få besøk fra dem i løpet av våren :-)

Oppdrettselg

- og andre historiske digresjoner. Det nærmer seg helg, og jeg tillater meg å komme med en liten digresjon om kildegranskning, stortingsdebatter og elg

Sápmí - en nasjon blir til

Det er godt dere er moderne mennesker kjennetegnet av endringskompetanse. Det går litt fort i "svingan" for tiden. Fredag 23. og mandag 26. januar er det altså samisk historie som står på timeplanen. Tromsø Museum har laget en flott nettside om samisk kultur og historie. Her finner dere også en egen nettustilling som dere kan besøke. Jeg minner om at den samiske historie kan knyttes til følgende læreplanmål:

eleven skal kunne gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk,
nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen
konsekvenser av denne politikken

Noen tips

Det er store tema enkelte av dere har grepet fatt, og noen kan kanskje føle at det er litt vanskelig å finne fram til de gode kildene på den store verdensveven. Jeg vil derfor forsøke å legge ut noen relevante lenker når jeg snubler over dem. Kanskje ønsker noen en kjapp kolonialismerepetisjon , med etterfølgende tips om lenker (bl.a. om forholdene i Kongo)?

På fagdagen i går diskuterte Stine, Eli og jeg ondskapens problem. Hvordan kan mennesker begå så grusomme handlinger? Hvordan kunne europeerne fare så hardhendt fram som enkelte gjorde i Afrika og andre steder? Hvordan var Holocoust mulig? Og hva med alle overgrep og folkemord som begås i dag? I følge sosialpsykolog Harald Welzer finnes det svært få gode mennesker...

Ulike perspektiver på imperialisme

Når dere nå skal ut å søke på nettet, vil dere finne ulike syn på imperialisme og kolonialisme. Mange av treffene dere finner vil være knyttet til ulike sosialistiske grupperinger, dette fordi Lenins tese om imperialisme står sentralt i sosialistisk ideologi. En del av disse artiklene og skriftene vil derfor være klart politisk farget.

Fra forskningshold vil man i nyere tid finne historikere som forsøker å nyansere bildet av imperialismen. Imperialisme førte ikke bare med seg nød og elendighet, men kunne også føre til utvikling i enkelte områder. Heller ikke innefor nyere forskning underslår man kolonialiseringens negative konsekvenser, og i land som for eksempel Kongo, er det ikke mulig å hevde at europeernes framferd førte til noe positivt.

Fagdag imperialisme

På fagdagen skal dere skrive en besvarelse ut fra en av følgende oppgaver:

Presenter sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk
område, sett fra ulike perspektiver

eller:

presenter en historisk person og drøft hvordan samtidige ideer og
samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og
handlinger

Oppgaven skal være fra 2-4 maskinskrevne sider. Skriftstørrelse 12, 1 1/2 linjeavstand. Oppgi kilder (se innlegg om kilder og kildekritikk fra 10. oktober i fjor). Besvarelsen skal leveres på Fronter innen mandag 26. januar kl. 14.00 (da stenges innleveringsmappa). Ta kontakt hvis dere har spørsmål. Lykke til!

Mørkets hjerte

av Josephs Conrad (1857-1924) er regnet som et av hovedverkene innenfor modernistisk litteratur. Romanen beskriver en reise oppover Kongo-elva, og er samtidig en reise i menneskets ondskap. Mørkets hjerte (Heart of Darkness) var hovedinspirasjon for Francis Ford Coppolas film Apokalypse nå (1979).

Et poetisk forsvar

for imperialismen skrev Rudyard Kipling med The White Man's Burden.

Ukas lille søk

1. Hva var de viktigste forutsetningene forutsetningene for imperialismen?
2. Hvordan var det mulig for europeerne å dele det afrikanske kontinentet mellom seg?

Fagdagen på torsdag skal som kjent handle om imperialismen i Afrika og er knyttet til følgende læreplanmål:

eleven skal kunne presentere sentrale trekk ved kolonialismen og
situasjonen i et ikke-europeisk område, sett fra ulike perspektiver

Bli med på ekspedisjon

2009 er som sagt kulturminneår, dessuten er det Hamsun-år (den karen kan vi komme tilbake til i forbindelse med landsvikeroppgjøret), og altså Darwin-år. Det er 200 år siden Charles Darwin ble født, og 150 år siden han publiserte evolusjonsteorien On the Origin of Species. Darwin viste at de biologiske artene på jorda hadde utviklet seg gjennom naturlig utvalg. I kampen for tilværelsen var det de mest livskraftige individene som overlevde, og som førte arveanleggene videre.

Den britiske filosofen Herbert Spencer er mannen bak uttrykket the survival of the fittest. Spencer overførte evolusjonsteorien til å gjelde samfunnslivet. Det var de sterkeste, mest livskraftige som ville overlevde. Slik kunne man også betrakte forholdet mellom stater og raser. Noen biologer hevdet at den hvite "rasen" var overlegen de andre rasene, og viste blant annet til europeernes teknologiske fortrinn.

Kolonistene som vi skal stifte litt nærmere bekjentskap med, trodde de tilhørte en "høyere" rase. Av det trakk de den slutningen at de hadde rett til å drive erobring, undertrykkelse og formynderstyre.

Og ekspedisjonen? Ja, den går i Darwins fotspor...

Bra jobba!

Jeg vil takke Peder for en inspirerende og lærerik undervisningsøkt på fredag! Etter vårt lille debattmøte, tror jeg alle i klassen er i stand til å skille de ulike ideologiene fra hverandre.

Tidene endrer seg, og jeg ser at dere har en helt annen referanseramme enn min generasjon hadde. Dengang var fortsatt kald krig. I tredje klasse var vi på klassetur til Berlin, og ble slått av kontrastene mellom øst og vest. Noen av oss var politisk aktive. Vi gikk i demonstrasjonstog mot atomvåpen og søkte nye veier. Verden trengte en løsning på miljøproblemer, fattigdom og krig. Kanskje anarkismen var en vei å gå ? Jeg trodde på det gode i menneskene, en ikkevoldelig revolusjon og lokale produksjonsfellesskap. Diskusjonene var mange og ivrige, blant annet med historielæreren min, Asle Sveen (lærebokforfatteren). Han kunne bekjenne at han også hadde hatt sansen for anarkisme i ungdommen, men han innså at menneskene trengte mer styring. Med tiden var jeg tilbøyelig til å gi ham rett i det...

Stalin hadde noen planer

nærmere bestemt noen femårsplaner, og så greier ikke jeg å holde planen etter en uke engang. Det hører det med til historien at Stalin ikke skydde noen midler for å få planene sine gjennomført...
Her følger en revidert plan for januar

Vis at du følger med

Bloggen er vårt felles møtested, og jeg vil gjerne se at dere er her. Nederst i høyremargen kan dere melde dere som følgere av bloggen. Hvis dere melder dere på her, kan jeg se hvem som er innom.

Terningkast tre

eller fire. Kanskje ville det være på sin plass med en liten femmer? Har noen gang opplevd at terningen ligger og vipper? Det kan hende den støtter seg litt til et stolbein eller noe. Da håper du kanskje at de andre snur seg et ørelite sekund så du kan vippe den ned på den rette siden.

Jeg gjør selvfølgelig mitt ytterste for at alle skal få en streng, god og rettferdig vurdering. Da ser jeg tilbake på notater som jeg har gjort i timene og karakterer som jeg har gitt på arbeid underveis. Som lærer er det min oppgave å legge til rette for gode vurderingssituasjoner. Samtidig er hver enkelt av dere ansvarlig for å vise hva dere sitter inne med av kunnskap og ferdigheter (Se tidligere lenke om vurdering).

Spørsmålet jeg stiller meg er selvfølgelig om jeg har lagt det godt nok til rette for hver enkelt av dere. Jeg er redd for at svaret på dette spørsmålet er nei. Det meste av undervisningen vår foregår i klassefellesskapet. Jeg synes vi har mange gode og lærerike diskusjoner, men jeg vet at mange elever kvier seg for å delta i den felles klassesamtalen. Da jeg hadde elevsamtaler med dere i høst, lovet jeg at skulle variere undervisningen i større grad. Jeg har ikke glemt noe av det jeg sa, men er redd for at jeg ikke har greid å innfri alle mine lovnader. Trøsten får være at vi har et langt semester foran oss nå, og da har vi anledning til å rette opp i litt av dette.

Hva gjør vi med terninger som står på vippen?

Det skal jeg fortelle mer om i morgen. (Foto: Flickr.com)

Bli med meg til eventyrland

Fredagstimen i historie skal bli ekstra fet.

Jeg, Peder, skal få kjøre et fantastisk opplegg. Det vil bli latterbrøl, seiersdans og bitre tårer. Hvilken av delene du får oppleve kan komme til å være avhengig av hvor godt forberedt du er.

Derfor oppfordrer jeg alle til å gjøre ukas lille søk og å ha lest om ideologier side 184-200 i læreboka.

Vi snakkes!

Ukas lille søk

Forklar med egne ord hva som ligger i ideologiene kommunisme, liberalisme og konservatisme.

Nå har jeg lest igjennom de tre første svarene, og det ser greit ut. Jeg gir dere øvrige noen valgfrie tilleggsutfordringer (det er ikke heller forbudt å svare for dem som allerede har lagt inn svaret sitt):

• Hvorfor fikk idelogiene så stort gjennomslag på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet?
• Ta med noen ord om de ulike ideologienes grunnleggere.
  
  Oppgaven er knyttet til følgende læreplanmål:
  
  Eleven skal kunne vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske
  bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

Skal du forstå verden

og skal du forstå historien, må du kjenne til ideologienes betydning gjennom det 19. og 20. århundre. Tenk etter: hvilke ideologier har hatt størst påvirkning til hvilke tider og hvor? Hvordan ser bildet ut i dag?

Jeg har en plan

Planer skal man ha, selv om de ikke nødvendigvis følges til punkt og prikke...
Følg med på den rykende ferske januarplanen vår!

Hvem kan tette hullene?

Tidslinja, vårt felles lille barn, er blitt forsømt i den senere tid. Er det noen som kan påta seg å tette noen av hullene? Fra 1710 til 1800 er det ingen lenker, og så trenger vi noen som kan legge inn lenker fra 1860-70 og framover. Kanskje er det enkelte som kunne pynte seg med en liten stjerne før karakterene settes mandag?
(Foto: Flickr.com)

Det historiske innholdet i nasjonalsanger

Bildet er hentet fra Wikipedia og illusterer den skandinaviske visjonen omkring 1850. Slik gikk det som kjent ikke. ..

I dag står vi der, høytidsstemte med foldede hendene og en tåre i øyekroken. Vi synger om Olav som malte sitt kors med blod, om Tordenskiold, tre brødre, fedre som har kjempet og mødre som har grett. Kan hende husker du ikke hvorfor Sverre talte Roma midt i mot, og hva som egentlig skjedde på Fredrikshald. Likevel, nærmest instinktivt skjønner du at det er viktig. Hadde det ikke vært viktig, hadde det ikke stått i nasjonalsangen.

På fredag skal vi se og høre nærmere på de nordiske nasjonalsangene: Finland: Vårt land, Danmark: Der er et yndigt land, Sverige: Sång till Norden, Island: Ó, guð, vors lands og Norge: Ja, vi elsker. I oppgavene dere har fått utdelt (frimodig lånt fra Tidslinjer 2, Aschehougs historiebok for videregående skole), skal dere altså finne ut hvilken historisk situasjon (union/krig/styreform) landene var i da nasjonalsangen ble skrevet. Dere skal finne ut hvilke historiske forhold som blir tatt opp i tekstutdragene, og eventuelle ønsker for framtida. I tillegg er det en oppgave som er spesielt knyttet til Sång till Norden og en oppgave knyttet til Ja, vi elsker. Vi deler dere inn i grupper, og så velger hve gruppe en nasjonalsang.

I tillegg var det noen spennende oppgaver knyttet til de spesielle forholdene rundt den tyske nasjonalsangen og den russiske nasjonalsangen. (Dere står selvfølgelig fritt til å velge andre versjoner av nasjonalsangene enn de jeg har lenket opp til her). Jeg snublet forøvrig over en hjemmeside til en mann med spesiell forkjærlighet for nasjonalsanger.

Oppgaven er knyttet til følgende læreplanmål :

Eleven skal gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for
nåtiden