Godt nytt kulturminneår!

Jeg takker for mange hyggelige og lærerrike timer sammen med dere i høst! Det hadde vært artig om dere kunne skrive noen ord her på bloggen om hva dere tror ettertiden vil skrive om 2008. Hvilke hendelser er det som vil bli trukket fram nasjonalt og internasjonalt? Dere kan også trekke fram spesielle lokale og regionale hendelser som kanskje vil stå i framtidige bind av Trøndelags historie.

2009 er utpekt som kulturminneår. Kjenner dere til andre saker som skal få spesiell oppmerksomhet i 2009? 2007/2008 var polaråret, da ble polarforskninga viet ekstra oppmerksomhet (så får vi håpe dette kommer isbjørnene og våre andre venner i nord til nytte).

En liten oppsummering

Det sømmer seg med en liten oppsummering av de siste ukers arbeid før juleferien: Vi har som kjent arbeidet med den industrielle revolusjon. Da så vi blant annet på hvordan historien kan tolkes ut fra ulike forståelsesmodeller, og så nærmere på en tekst som ser den industrielle revolusjon i et vannperspektiv . Jeg mumlet vel noe om at jeg skulle legge sammendraget mitt ut her på bloggen, men det ble aldri til at jeg renskrev det. Den beste læringen får dere ved å lage deres egen tidslinje. Ellers ligger det jo mange sammendrag på nett allerede, for eksempel på lærebokas nettsted . Vi så nærmere på hvordan industrialiseringa artet seg under mer hjemlige forhold. Med god hjelp av kildenett.no, presenterte dere noen fine og varierte tidsbilder fra Trøndelag.

Vi var innom mange spennende utvandrerhistorier. I Digitalarkivet kan dere lese mer om forholdene i Norge, utvandrerne og se på utvandrerstatistikk. SSBs utvandringsstatistikk egner seg utmerket som en liten innføring i historisk statistikk, men så langt kom vi aldri. Derimot fikk vi et dramatisk møte med push og pull-faktorer gjennom Vilhelm Mobergs Utvandrerne.

Neste tema ut var nasjonalisme. Vi har sett på ulike måter å forstå nasjonalisme på (fransk nasjonalisme og tysk nasjonalisme). Deretter gikk vi inn på nasjonalromatikken. I Drømmen om Norge møtte vi store kulturpersonligheter som Nansen, Bjørnson, Grieg og Munch. Vi var også vitne til Stians noe anstrengte forhold medtil Ulla, og bruddet i 1905.

Etter et hyggelig møte med gamle juletradisjoner på Vitenskapsmuseet, så vi nærmere på bruk nasjonale symboler og det er i grunnen der vi er nå (oppgavene og jeg er lokalisert på ulike steder for øyeblikket)

Tåle sne og tåle sludd og tåle frost og kulde

Hør dette fantastiske hørespillet fra dengang portrettet av Fridtjof Nansen hang over senga til de fleste norske unggutter - og mange norske ungjenter.

Litt språkhistorie

Maren har funne fram ein liten spørretest (eller quiz som det gjerne heiter i dag)om norsk språkhistorie. Her kan dykk slå to fluger i eitt smekk:
Kva veit du om norsk språkhistorie på 1800-tallet?

Og vil du lære meir om landsmål og vegen fram mot eit moderande nynorsk, så ta deg ein tur til Ivar Aasen-tunet. No lokkar dei og med eigen adventskalender og nynorske julegåver...

Sjå og Språkstriden - med hovedvekt på Knud og Ivar -et prosjekt av to elevar ved Kristiansand Katedralskole.

Ukas lille søk

Denne uka kan dere velge mellom følgende oppgaver:

1. Hvilken betydning hadde Fridtjof Nansen som nasjonalt symbol?

2. Hvilken betydning fikk språksaken for den norske nasjonalfølelsen?

(Foto: NRK)

Et vell av informasjon

Her sitter jeg, historielæreren deres, smiler fra øre til øre og er helt overveldet. Jeg har lyst til å legge til side alt annet, og bare kose meg med Google Schoolar. Gammalt nytt, vel sikkert for noen, men jeg snublet altså over denne søkebasen i dag. På Google Schoolar kan deres søke opp relevante fagartikler. Jeg har forståelse for at dere ikke setter dere ned og leser alle doktoravhandlingene dere søker opp, men jeg mener at mye av denne informasjonen er veldig relevant for videregående nivå. Prøv for eksempel å søk opp nasjonale symboler...

Ukas lille søk

Denne ukas lille søk lyder som følger:
Hva er nasjonalisme? Hvilke ulike former for nasjonalisme har vi? Forklar idegrunnlaget bak de ulike retningene.

Oppgaven er knyttet til følgende læreplanmål:

• drøft hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet,
  men også konflikter og undertrykkelse
• vurder ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

Tallenes tale

I følge læreplanen skal dere kunne tolke og bruke historisk tallmateriale i faglig arbeid. Vi skal se litt nærmere på SSBs utvandringsstatistikk.

Ukas lille søk

Finn en utvandrerhistorie på nettet. Det kan være om en person eller en hel familie (gjerne fra Trøndelag). Hvor bodde de? Hva fikk dem til å reise og hvor reiste de hen? Forsøk å se om historien beskriver både skyv - og trekkfaktorer (push and pull). Klarer du å finne hvilke faktorer det legges mest vekt på?

Famileportrett. Bildet tatt i Dakota, USA. (Eierettigheter: Sverresborg Folkemuseum).

Oliver Twist

Ikke ferdig tenkt...

Jeg skulle ha oppgaven til fagdagen ferdig til i kveld. Dessverre er det slik at også jeg må tenke på andre ting enn historie. Jeg har gjort meg noen tanker om hvordan vi kan gjøre en liten "vri", men jeg er ikke i stand til å tekstliggjøre dette ennå (skrift er som kjent et redskap for tanken, men jeg har ikke rukket å skrive så mye ennå). Følg, med, følg med...

Jól før jul - Mat og drikke, fest og lys

Er det stemning for å ta en hyggelig og lærerik førjulstur til Vitenskapsmuseet? Der er vi invitert inn for å kikke (og smake) nærmere på juletradisjoner i førkristen tid:

Julehøytida har blitt markert i Norden i uminnelige tider. Lenge før kirken innførte den kristne jula som vi kjenner i dag feiret folk jul. Vi vet lite om den forhistoriske julas innhold. Men det vi vet sikkert er at jula ble feiret i den mørkeste vintertiden, og at folk ble samlet til gjestebud med god mat og drikke. Den forhistoriske jula blir gjerne knyttet til vintersolverv og feiring av solas livgivende kraft. I vikingtida ble jula forbundet med bloting til gudene og minnedrikking til deres ære og for godt år og fred. Hva kan funn av drikkehorn, baksteheller, primstav og tranlamper fortelle oss om de eldre juletradisjonene? Med utstillingen og et illustrert gildebilde trekker vi paralleller opp mot dagens julefeiring.

Dette er et populært arrangement, så vi ta en avgjørelse nå. Tidspunkt: fredag 5. desember kl. 12.15. Tor blir med oss. Arrangementet er gratis.

Historiske alver

Mens jeg satt her og funderte over ukas lille søk-oppgave, snublet jeg over noen alver fra viktoriatiden. Jeg vet ikke hvilket forhold dere har til spisse ører og alvevinger. Personlig har jeg sansen for disse små vesene som utvider vår jordiske sfære, og lurte derfor på hvilken forbindelse alvene kunne ha med viktoriatidens moralske og religiøse verdier. Ukas oppgave lyder som følger:

Hvilken periode omtales som viktoriatiden? Hva var viktoriatidens religiøse og moralske verdier?

11.11 kl.11

"I"ll never forget" sa den 108-årige britiske veteranen. Han var altså 18 år da 1. verdenskrig var slutt. Minnene fra fronten var tunge å bære for 18-åringen og alle de andre som hadde vært i felten. Ved nittiårs-markeringa av krigens slutt er det tre britiske veteraner tilbake (de to øvrige er 110 og 112 år). Henry Allingham, 112 år (Foto: Leon Neal/WPA POOL /Scanpix/AFP) syntes det ble for tungt å snakke om minnene fra krigen. Først da han ble 100 år fikk han satt ord på noen av sine erfaringer. Det er ingen franske eller tyske veteraner som lever i dag.

Hvis dere skulle ønske å lese mer om 1. verdenskrig, anbefaler jeg romanen Intet nytt fra Vestfronten av Eric Maria Remarque (1898 - 1970). Det er fengslende bok som gir en god innsikt i krigens grusomheter.

Klar melding!

Til torsdag må dere ha lest kap. 6 Industrisamfunnet blir til . Det er ikke langt, og det er fullspekket av fine bilder. Gjør notater underveis, eller lag tankekart eller gjør repetisjonsoppgavene. Det spiller ingen rolle hvilken metode dere bruker, bare det dere har lest sitter igjen i hjernebarken etterpå. Husk også at de enkelte kapitlene kan lastes ned som lydfiler fra bokas nettsted.

Kampen for frihet og demokrati

En kort oversikt over den franske revolusjon, Napoelon og 1814 i Norge (dette utdypet vi i klasserommet, så jeg skriver ikke mer om det her).

Krystallnatta

Denne helga er det 70 år siden krystallnatta. Natten mellom 9. og 10. november ble over 7500 jødiske butikker vandalisert og hundrevis jødiske synagoger ble påtent av tyske og østerriske nazister. I Morgenbladet for 70 år siden (gjengitt i Morgenbladet 7. - 13. november 2008) kunne man lese:

Synagogene brenner
Berlin 10. november. Til hevn for den myrdede legasjonsråd von Rath er det over hele Stor-Tyskland inatt og imorges brent synagoger og foranstaltet herjinger av de jødiske forretninger. Under de forrige anti-semittiske demonstrasjoner i juni ble samtlige jødiske forretninger innregistert og skulde føres på særlige lister, dessuten skulde vinduet nærmest inngangsdøren bære innehaverens navn i høie, iøienfallende hvitmalte bokstaver. Under demonstrasjonene i natt har det av den grunn været den letteste sak av verden å finne sitt mål i en håndvending. Da skoleguttene fikk fri i eftermiddag fullførte de hvad de voksne hadde begynt og de knuste de siste ruter.

og fra lederartikkelen:

Den annen utplyndring
Den uhyggeligste av alle paladiner som omgir Hitler, propagandaminister Gøbbels, har gjort gjeldende at overfallet av jødene ikke var satt i scene av nazipartiet, men var "spontane" utslag av forbitrelse over mordet på den tyske diplomat i Paris, et mord som var utført av en muligens sinnsyk polsk jøde. Man må likevel i dag erkjenne at den tyske stat deltar i de umenneskelige forfølgelser like strekt som de skarer der knuste ruter og mishandlet den jødiske befolkning. Kynismen i alt dette vil gi
menneskeheten utenfor det tredje riket en følelse av kvalme, skam og avsky.

Storfolk på besøk

Tenk at vi skulle få besøk av selveste Michelangelo på fredag! Gjennom kunst, musikk og litteratur fikk vi føle tidsånden både i renessansen og barokken, og vi snuste litt på rokokkoen. Enkelte av dere hadde lagt mye ned i presentasjonen, og resultatet ble svært bra.

Æ glær mæ!

Jeg gleder meg til framføringene deres på fredag! Jeg har god tro på at vi vil gripe tidsånden gjennom litteraturen, kunsten og musikken. Dessuten vil Eli og Ingar presentere sitt arbeid med tidslinja. Gjennom sin presentasjon vil de samtidig gi et overblikk over viktige hendelser i perioden, blant annet den amerikanske revolusjonen og den franske revolusjonen. Jeg er usikker på om vi kommer så mye lenger på fredag (tida har en tendens til å gå fra oss). Derfor ymter jeg bare frampå at jeg kanskje kommer til å utdype punktene i tidslinja og trekke noen tråder. Jeg regner med at vi fortsetter dette arbeidet på mandag.

Ukas lille søk

Ukas oppgave er hentet fra læreboka (arbeidsoppgave nr. 3, s. 158, direkte sitat, min utheving):

Historikere snakker ofte om drivkrefter i historien (for eksempel endringer i handel/økonomi, politiske eller sosiale forhold) og utløsende årsaker til dramatiske hendelser. Hva var drivkreftene bak de amerikanske og franske revolusjonene, og hva utløste dem?

Lese, lese, lese

Vi er snart til veis ende i elevsamtalene. I dag ble jeg minnet på at jeg i større grad må understreke at historie er et lesefag. Ofte glemmer jeg å si at dere må lese i boka. Jeg tror det skyldes at jeg regner dere som såpass "påkobla" at dere forstår at dere må lese i læreboka, og til en hver tid holde dere orientert om hvor dere er. Når dette ikke holder helt stikk bestandig, så kan kanskje det skyldes andre trekk ved menneskenaturen. Jeg tenker her på trekk som består i å utsette arbeid som krever innsats, selv om man vet at det er lurt å svette og streve, lese og lære. Jeg lover herved at jeg skal bli flinkere til å si hva dere må lese, og så må dere love å lese godt og ta notater (selv om jeg skulle glemme å si det en time). I tillegg til å være lesefag, vil jeg slå et slag for historien som skrivefag. Det er faktisk slik at hjernen jobber mye bedre når dere skriver hva dere lærer. Så: les, les, les! Skriv, skriv, skriv!

Jeg noterer meg i "plussmargen" at flere sier de begynner å skjønne poenget med bloggen. I ideelle var om vi utviklet denne bloggen sammen, det vil si at dere i større grad bidro som skrivere. Dere er velkommen inn!
Foto:Flickr.com

Interart

Sist time tok vi et verbalt dypdykk i den vitenskaplige revolusjonen og opplysningstiden. Da slo det meg altså at vi i liten grad hadde sett på litteratur, bildekunst og musikk knyttet til de ulike historiske epokene. På fredag var jeg uklar på hvordan vi skulle jobbe med dette framover, men nå har jeg tenkt litt...

Hvorfor er det sju farger?

Visste du at før Isac Newton (1642-1727) trodde man at farger bestod av lys og mørke? Newton lot hvit lys brytes gjennom et prisme, og fant all regnbuens farger. Han bestemte seg for å dele fargene i sju. Hvorfor? Tallet sju var et hellig, det passet med toneskalaen, og i samtiden kjente man til sju planter. Jeg anbefaler dere virkelig å se og høre videoforedraget om Newton og fargene av Nils Kristian Rossing ved Skolelabratoriet/Vitensenteret. Han er dyktig, inspirerende og morsom. Temaet har spesiell interesse for MK-elevene, og er av allmenn interesse for oss andre. La dere inspirere av fargespill og vakre toner:

Ukas lille søk

Ukas lille søk ber dere om å svare på et omfattende spørsmål. Selv om spørsmålet er stort, trenger ikke svaret deres være så langt. Trekk ut hovedessensen, og forsøk å skriv med egne ord. Husk som vanlig å ta med kildehenvisning og kildevurdering. Her ligger det an til at dere kan kan utover kildenett... :-)

Hva var den vitenskapelige revolusjon, og hvordan endret den europeernes verdensbilde?

Snart fredag

På mandag jobbet dere altså med repetisjonsoppgaver på s. 158. Dere gjør til og med oppgave 14 hjemme, så gjennomgår vi dem på fredag. Resten av økta går vi litt i dybden på den vitenskapelige revolusjon og opplysningstida.

Jeg ser allerede nå at tida kan bli knapp på fredag. For samtidig med undervisninga skal jeg gjennomføre elevsamtaler (og jeg greier ikke være to steder på en gang). Nå står sju elever igjen på lista mi. Jeg tror ikke vi kommer i mål før til uke, så får de gjenværende heller trøste seg med at de siste skal være de første...

Det er både hyggelig og nyttig å gjennomføre elevsamtaler med dere. Dere har mange gode og velreflekterte betraktninger rundt undervisninga. Det er åpenbart at dere har mange forskjellige læringsstiler. Noen vil jobbe individuelt med oppgaver, mens andre får best utbytte av tavleundervisning og den felles klassesamtalen. Noen lærer best visuelt, mens andre vil jobbe i smågrupper. Jeg kan love dere at det blir mye jobbing framover, så skal jeg gjøre mitt beste for å variere undervisninga.

Det moderne prosjektet

Jeg hadde forestilt meg to storstilte opplegg med "klikk her"- valgmulighet for morgendagens undervisning. I stedet gikk jeg meg litt vill i møte med renessanse, opplysningsfilosofer og demokratiforståelse... Jeg forslår derfor at jeg trekker opp noen linjer i morgen, og så diskuterer vi inngangen til kapitlet.

Rart så fort tida går

når man har det moro. 3pby3 overlevde fredagen uten MK.gjengen. Vi diskuterte ukas lille søk -oppgave. Alle som hadde besvart oppgaven hadde (forbilledlig nok) valgt å bruke kildenett.no , i tillegg hadde enkelte valgt å sjekke med mer lokale kilder. Spørsmålet er om vi bør stebe etter etter bredere kildegrunnlag. Det vil si at når man legger inn kommentar, bør man ha tatt utgangspunkt i en annen kilde enn foregående innlegg. Det kan være et pedagogisk poeng: en slik innsnevring stimulerer til "første mann til mølla"-prinsippet. Dessuten kan det være et faglig poeng: vi får undersøkt/vurdert flere aktuelle kilder. Enkelte elever mente at det ikke hadde gått tydelig nok fram at ukas lille søk er en lekse som alle skal gjøre fra uke til uke. Jeg gjentar derfor: alle skal legge inn en kommentar på ukas lille søk.

Resten av timen var viet oppgaveløsing. Lærer Sanne hadde noen innledende kommentarer/oppklaringer til repetisjonsspørsmåla på s. 130. Etterpå arbeidet elevene selvstendig mens jeg hadde individuelle samtaler med hver enkelt. Disse samtalene tar tid, men jeg vil synes det er veldig fint å få snakket med dere på tomannshånd. Så får vi heller bruke litt tid på dette i timene som kommer.

Min familie i historisk lys

Har du snakket med besteforeldrene dine om barndommen deres? Eller har du tenkt over hvordan det var å vokse opp i et samfunn der de materielle kårene var mye dårligere enn i dag? Norsk historisk forening(HIFO) inviterer til prosjektkonkurranse der historier knyttet til egen familie er temaet. Dette er en spennende måte å utforske historisk metode! Vi kan diskutere i klassen om vi skal forholde oss til denne oppgaven, og i tilfelle hvordan.

Heksebrenning på Byneset

Lisbet Nypan (1610 - 1660) var antakelig den siste i landet som ble dødsdømt for trolldom og brent på bålet. Mannen hennes ble også dømt for trolldom, men han ble halshogd.

Vær på vakt

De kommende ukene skal vi alstå jobbe med opplysningstiden og revolusjoner. Intet mindre. I løpet av helga vil jeg legge ut noen forslag til hvordan vi skal jobbe med temaet. Så kan dere, kjære elever, i demokratiets navn være med på å avgjøre undervisningsformen. Det er også rom for å komme med gode forslag her på bloggen.

Da gjaldt det å ha god bør

Folk langs med kysten levde altså som fiskebønder. Hvor mye vet du om livet de levde? Sjekk kunnskapene dine på Fiskarbonden.no

Ukas lille søk

Hvilke viktige bergverk finner vi i Trøndelag? List opp hvor de var hen. Velg ut et bergverk, og skriv kort om verkets historie. Når ble verket grunnlagt? Hvilken betydning hadde det for lokalsamfunnet? Når ble driften avviklet og hvorfor?

Husk å skriv ned nettadressen til kilden din, og en vurdering av kildens troverdighet.

Samisk historie

Det viser seg altså at fagdagen vår sammenfaller med OD-dagen i år. Jeg er i utganspunktet positiv til å erstatte fagdagen med en samisk aften på Ugla. Når jeg nå likevel nøler, så må ikke det ses som et uttrykk for at jeg begynner å få kalde føtter. Jeg har kommet fram til at det er lettere å få alle med seg hvis vi legger undervisningen til skoletida. Dessuten har jeg en annen liten plan (som jeg i skrivende stund ikke vet om lar seg gjennomføre). Jeg kjenner nemlig en dyktig same som for tida studerer historie ved NTNU. Det ville være artig og lærerrikt hvis vi kunne få ham med på fagdagen torsdag 13. november.

Jeg har forøvrig fått tips om en nettbasert læringsressurs i samisk historie. Sjekk gjerne ut siden, spesielt det som har med fornorskningspolitikken å gjøre, så kommer vi tilbake til saken.

Historieforståelse og metode

I læreplanen er det et eget hovedområde som heter Historieforståelse og metode. Her står det blant annet punkter om handler om kildekritikk, analyse av historiske framstillinger og vurdering av historiske forklaringer. Under det andre hovedområdet mennesker i samfunn og tid, er et lagt vekt på å forstå historiske prosesser, kontinuitet og endring. Til sammen vil disse to hovedområdene danne grunnlag for å vurdere hva som er pålitelig og meningsfull kunnskap om framtida.

Når ting skjer

Sist time filosoferte vi litt over valgmulighetene før og nå. I dag må vi foreta valg hvor enn vi står og vender oss. Valgmulighetene er så mange at det til tider kan føles lammende. Kanskje kunne enkelte til tider drømme om en tid der stien var tråkket opp på forhånd, slik at man slapp å tenke på hva man skulle bli, hvem man skulle tro på, og hva man skulle spise til middag.

Selv om valgmulighetene var mer begrensede på slutten av 1700-tallet, så var det også den gang mange faktorer som virket inn på et menneskets livsløp. Den gang, som nå, ble en person berørt av en rekke hendelser. Det kunne være ulykker, krig og død eller mer lykkelige hendelser som et godt avlingsår, en uventet arv eller økonomiske oppgangstider. Poenget er at dette er hendelser som den enkelte ikke er herre over, men samspillet mellom handlinger og hendelser vil være bestemmende for den enkeltes livsløp.

Oppgaven dere skal løse om Katarina Jonsdatter, er hentet fra Tidslinjer 1, jeg siterer:

Når vi skal undersøke en historisk person, gjelder det først å samle sammen opplysninger om ytre trekk ved personen som fødselsdato, dødsdato, utseende, yrker, giftemål, bosteder, sosial og kulturell bakgrunn. Men vi ønsker også å kartlegge personens indre karaktertrekk, livsholdninger og tilknytninger til andre mennesker i den grad dette er mulig.

(Eliassen, Engelien m.fl. Tidslinjer 1. Aschehoug. 2007:311). (Foto: Flickr.com)

... sed og skikk forandres meget,

alt som tidene lider, og menneskenes tro forandres og de tenker anderledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager (Sigrid Undset).

Når vi studerer historiske kilder som sier noe om mennesker som har levd før oss, kan det slå oss at mennesker ofte likner på hverandre. Livet handler om kjærlighet, sjalusi, sorg og glede. Mennesker gjennom alle tider har baktalt og beundret hverandre. De har vært bekymret for barna sine, kranglet med ektemake og foreldre. De har spist, drukket, elsket og sovet. Vi kan lese om alt dette og kjenne oss igjen.

Samtidig vil rammene rundt den enkeltes liv stadig endre seg. I dag lever vi i et samfunn hvor vi tilsynelatende kan velge å gjøre "hva vi vil". Hvilke valg ville du hatt hvis du levde på på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet? Når du skal forsøke å forstå en historisk person (la oss kalle henne Kari), må du se Kari i forholdet til det samfunnet hun levde i. Innsikt i sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle forhold vil hjelpe deg til å forstå hvorfor kari handlet som hun gjorde. Hvilke handlinger er det sannsynlig at Kari har valgt selv, og hvilke er et resultat av at hun bare gjorde som forventet - uten å tenke så mye over om det kunne være mulig å gjøre noe annet?

I Læreplanen heter det:

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne presentere en historisk person og diskutere hvordan samtidige samfunnsrammer påvirket denne personens handlinger

Flott gjeng!

Det er så artig å jobbe med en så engasjert og fin gjeng som dere! Dere reflekterer, stiller spørsmål og kommer med konstruktive innspill. Flott! Jeg synes vi hadde en fin diskusjon sist time omkring kildebruk, kildekritikk og informasjonssøk, og håper at dere også opplevde diskusjonen som lærerik.

Jeg er imponert over hvor fine tidslinjer flere av dere har laget. Og jeg er veldig fornøyd med avgjørelsen om å opprette en felles digital tidslinje der alle i klassen bidrar. Det er artig å være med og utvikle noe nytt sammen, et produkt som vi kan kalle for vårt. Jeg håper og tror vi kan få mange nyttige diskusjoner omkring tidslinja vår i tiden framover.

Ukas lille søk

I arbeidet med informasjonssøk og kildekritikk, innføres herved en ukentlig øvelse knyttet til perioden vi jobber med. Svaret poster dere i bloggens kommentarfelt:

Hva var bakgrunnen for framveksten av husmannsvesenet på 1700-tallet?

Skriv kort med egne ord hva du har funnet. Skriv også hvordan du søkte og nettadressene der du har funnet svarene. Ta med en kildekritisk vurdering av kildene.

Tidslinjetrøbbel

Som kjent er det ikke særlig lurt å selge skinnet før bjørnen er skutt. Det er heller ikke særlig lurt å lansere digitale tidslinjer for elevene sine før man har lært seg det selv. Jeg trodde det var så lett at "selv mor" kunne lære seg Dipity i en håndvending, men jeg fant aldri noen bruksanvisning.... Da jeg ikke eier digital intuisjon, valgte jeg heller å prøve ut tidslinjeverktøyet xtimeline.com. Jeg er spent på om noen av dere har valgt å lage en tidslinje om norsk middelalder. Kanskje en elev kunne påta seg å sjekke ut begge verktøyene, og lære det beste verktøyet videre til oss andre?

Kap. 4 Norge i vekst 1500 - 1800 - læreplanmål

Fjerde kapittel i læreboka (s. 106 - 131) knyttes til følgende læreplanmål:

forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å
forme tidlige samfunn forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling
har vært med på å forme tidlige samfunn

gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca
1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater

gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes
forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av
1800-tallet

gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca 1500 til ca 1800 og
analysere virkningene for sosiale forhold i denne.

I den felles gjennomgangen vil jeg legge vekt på bondesamfunnet og framveksten av husmannsvesenet. Jeg ønsker å knytte temaet til utviklingen i Trøndelag, og baserer meg i stor grad på kilder fra kildenett.no. Som kjent har jeg ikke røtter i regionen her, og derfor vil jeg gjerne ha litt hjelp fra dere. Det er sikkert mange av dere som har bønder og husmenn bakover i slekta. Kanskje har dere muligheter for å grave litt i egen slektshistorie og komme med noen gode historier. Det hadde i så fall vært kjempeflott! Denne lille digitale historiefortellinga kan være en liten smakebit. (Bildet er fra den siste husmannsplassen i Buvika og er hentet fra kildenett.no)

Når det gjelder samisk historie, foreslår jeg at dere i første omgang leser det som står i læreboka. Så avsetter vi torsdag 30.oktober til fagdag i samisk historie. I den forbindelse er det aktuelt å se filmen om Kautekeino-opprøret, både som en inngang til historien og for å tematisere spillefilm som historisk kilde.

Vurdering og eksamen

Spørsmål om vurdering og På hjemmesida til læreverket Portal finner dere en grei oversikt over ulike vurderingssituasjoner og hva som forventes av dere for å oppnå en lav, middels eller høy karakterer.

Mer om kildebruk og kildekritikk

Da jeg leste igjennom besvarelsene deres om antikken, skjønte jeg raskt at oppgaven burde vært formulert annerledes. Ooppgaveteksten bad dere skrive om en person eller et emne fra antikken (for eksempel en filosof eller om demokratiforståelsen i det gamle Hellas). Dere skulle selvfølgelig bruke egne ord og oppgi alle kilder. Vel og bra. Problemet var at oppgaveteksten i stor grad la opp til reproduksjon av fakta, noe som også viste seg igjen i de fleste besvarelsene. I stedet for å bruke timevis på å sjekke besvarelser opp mot kilder, og lot jeg være å sette karakter på arbeidet dere har gjort (dere får som kjent bare godkjent/ikke godkjent). I Læreplanen for historie påbygging står det at elevene skal kunne:

bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en
problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale.

Skal vi nå dette målet i undervisninga, må vi jobbe mer med kildekritikk, hvordan bruke gode søkestrategier og hvordan formulere gode problemstillinger til et historisk materiale. I alle fag trenger dere å vite hva som er god bruk av kilder i skolearbeidet. Det er også fort gjort å tenke at "alt finnes på nettet". Men de aller fleste bøker, aviser, tidsskrift og rapporterer er aldri publisert på internett. Biblioteket har derfor ikke gått av moten riktig ennå...

Modell for kildekritikk

1. Vær alltid kritisk



2. Ha fokus på det du er på jakt etter



3. Sjekk andre kilder



4. Hvem er senderen?



5. Hvilken autoritet?



6. Hvor aktuell er kilden?



7. Hva slags type nettsted er det?

Det er også viktig at du gransker innholdet i teksten grundig, og finner ut hva slags type tekst det er. Hvorfor er teksten skrevet? Har den til hensikt å overbevise i en bestemt sak? Hva gjør du når du har problemer med å finne hvem som er avsenderen? På nettsida til læreverket Portal finner du mange gode råd for hvordan forholder deg kildekritisk til tekster på nettet. Det er vel verdt å lese igjennom dette!

Alt som står på nettet er sant

Ingen av dere vil nok si dere enige i denne påstanden. Vi vet at informasjon på nettet kan være ufullstendig, partisk, utdatert og fabrikkert. Vi vet at vi må være kildekritiske, men vet vi nok om hvordan vi skal drive kildekritikk på nettet? Vi søker på Google, og finner gjerne en artikkel i Wikipedia . Og selv om vi vet at hvem som helst kan logge seg inn og skrive i Wikipedia, tar vi gjerne det som står der som god fisk. Artikkelen om Torbjørn Jagland får oss sannsynligvis på andre tanker. Det finnes en del forsøk på å undergrave Wikipedia som kunnskapskilde, blant annet elever som morer seg i skoletida. Mange mener også at akademia må ta mer ansvar for å høyne kvaliteten på teksten. Når dette er sagt, vil jeg understreke at det finnes veldig mye god informasjon på Wikipedia. (Bildet "I love Wikipedia" er hentet fra Flickr)

For veik, for veik er kongens bue

Hvem husker ikke dette sitatet etter å ha sett selveste Tamberskjelve stå der i all sin prakt? Han (hun) bar sin drakt (søppelsekken) med verdighet, og lot seg ikke affisere av at pilen var av papp. Vi fikk et innblikk i Hårfagres noe rotete familieliv, lærte om Hellige Olav og kong Sverre Vi fikk eksempler på hvordan norrøne symboler er blitt brukt og misbrukt opp gjennom historien, og hvordan religionen gjennomsyret det gamle middelaldersamfunnet.

Jevnt over er jeg godt fornøyd med innsatsen på fagdagen, både når det gjelder faglighet og framføring. Jeg tar likevel selvkritikk på at jeg kastet dere rett ut i vannet uten å sjekke om alle kunne svømme først. Neste gang vi går i gang med et lite prosjekt, vil jeg svømme opp banen for dere først (for å holde meg innenfor samme metafor). Jeg ser også et behov for at vi jobber mer med kildekritikk. Individuelle kommentarer og karakter vil dere finne i Skolearena under vurderinger. I læreboka deres glimrer europeisk middelalder med sitt fravær. Ønsker dere å repetere min lille gjennomgang av europeisk middelalder, så gjør det. Ellers finnes det utrolig mye spennende litteratur om perioden hvis dere har anledning til å kikke nærmere på det.

Ekskursjon til Nidarosdomen og Erkebispegården

Det er ganske flott å tenke på. En gang var Nidarosdomen blant de viktigste pilegrimsmålene i Nord-Europa. Og nå arbeides det for at Nidarosdomen og Stiklestad sammen skal bli et av Europas viktigste pilgrimsmål og turistdestinasjoner. Det ikke akkurat en pilegrimsvandring vi skal ut ut på, men fredag 26. september blir det som kjent ekskursjon til Nidarosdomen og Erkebispegården. Omvisningen starter kl. 12.00, så vær ute i god tid! Vi får ca. en time på hvert sted, så vi regner med å avslutte en gang kl. 14.00 og 14.30.

For å bygge opp den rette stemningen i forkant, kan det jo være lurt å kikke litt nærmere på hva som foregikk i norsk middelalder. Hvem var pilegrimene og hvorfor la de ut på disse lange reisene? Hvordan var kjærlighetens kår? Kunne man gifte seg med sin hjertes utvalgte? Hva var straffen for mord? Og hva ble ormeaske og paddestein brukt til? Fantest det riddere i Norge? Og hvem var det egentlig som havnet i skjærsilden?

Skulle du trenge litt god litteratur i ledige stunder, så anbefaler jeg Kristin Lavransdatter, romantriologien som ga Sigrid Undset Nobels Litteraturpris i 1928.

Visste du forresten at hvis du søker etter Nidarosdomen på bildebasen flickr så får du 1262 treff! Bildene på Flickr er lagt ut til fri benyttelse av alle og enhver. Kanskje du kunne gå inn å finne ditt favorittbilde av Nidarosdomen? Kanskje fant du et bilde som fikk deg til å se Nidarosdomen i et nytt lys, eller kanskje ønsker du bare et bilde som viser nasjonalhelligdommen i all sin prakt? Det kunne være spennende å se hva dere kom fram til...

Når ordene ikke strekker til

Til Eskil
Det var trist å ta farvel med deg. Du var en flott gutt som vi elever og lærere på Brundalen bare rakk å kjenne i så altfor kort tid. Det var fint å være med i begravelsen din og høre gode ord om deg fra mennesker som stod deg nær. Snill, omsorgsfull og flink var ord som gikk igjen. Det er uendelig trist at du ikke orket å leve mer - du som var så ung og hadde så mye foran deg. Nå må vi gå veien videre, men jeg tror ingen i klassen noen gang vil glemme deg.

Vikingtid og middelalder i Norge

Plan for ukene 37 til og med 40

Kompetansemål fra læreplanen:

bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en
problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale
presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og
samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger
presentere
et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd
eller kontinuitet på et eller flere områder
gjøre rede for samfunnsforhold
og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca 1500 og diskutere mulig påvirkning
fra andre kulturer, samfunn og stater.

Uke 37
Mandag: idemyldring på tavla. Finne ut hva en vil jobbe med, og med hvem - individuelt, parvis eller gruppevis. Finne kildemateriale, læreboka, andre bøker osv. Lærebokas nettsted, Trondheim.kommune.no og andre nettsteder. Fredag: arbeid med prosjektet.
Kontinuerlig lesing av kap 3 i læreboka.

Uke 38
Arbeid med prosjektet

Uke 39
Mandag: Arbeid med prosjektet og forberedelse til ekskursjon. Fredag: ekskursjon til Nidarosdomen og erkebispegården

Uke 4o
Fagdag: framføring/presentasjon på fagdagen. Vurdering.Elevene vurderer hverandre. Skriv ditt eget sammendrag eller lag en tidslinje av kap. 3. Alle må besvare følgende spørsmål: Hva har jeg lært av dette? Gi også kommentarer til kildebruk. Dette skal leveres inn i Fronter.

Mandag uke 41:
Oppsummering og oppstart av nytt kapittel. Hvilke metoder skal velges her?
VURDERING: underveisvurdering (prosessen), framføring/produkt (kan gi gruppekarakter) samt innlevering fører til en individuell tallkarakter.
KRITERIER: hvordan du har jobba, kritisk bruk av kilder, kreativitet, nådd /vist forståelse for de nevnte måla.

Hvorfor blogge i historie?

Denne bloggen skal fungere som et felles møtested for elever og lærer. Her vil dere finne planer for hva som skal skje i undervisninga, og relevante lenker knyttet til de ulike historiske perioden. Her skal dere få øve dere på å uttrykke dere skriftlig i historie. Jeg vil stille spørsmålsom dere må besvare, og dere kan stille spørsmål til meg - og til hverandre.

På bloggen vil dere kunne finne relevante lenker knyttet til ulike historiske epoker, og her kan dere selv lenke opp til kilder dere ønsker å dele med andre.